Gå til innhold
Arkivfoto av villaks.
Arkivfoto av villaks.

- Situasjonen for villaksen har ikke blitt bedre, til tross for flere tiltak. Fortsatt er rømt oppdrettslaks og lakselus de største truslene. Spesielt ille er situasjonen i Vest- og Midt-Norge, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning publiserte tirsdag årets statusrapport for norsk villaks i 2021.

Tidlig på 1980-tallet kom mer enn 1 million laks tilbake fra havet hvert år. Nå er dette tallet halvert. Dette mener organisasjonen skyldes både menneskelig aktivitet og lavere overlevelse i sjøen. De mener det fortsatt er rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett som er de største truslene mot villaks.

- Flere bestander har blitt rammet av lakselus de senere årene, og de hardt rammede områdene har blitt større. 

- Det er de menneskeskapte påvirkningene i vassdragene og langs kysten vi kan gjøre noe med, sier vitenskapsrådets leder Torbjørn Forseth, men dessverre ser det ikke ut til at tiltakene er gode nok til at situasjonen for laksen blir bedre i de hardt rammede områdene.

Behov for tiltak på flere områder

Vannkraftregulering og andre fysiske inngrep er også fortsatt store trusler som reduserer laksebestandene mener de. Det er ikke stor fare for forverring av situasjonen for disse truslene, men det er mulig å gjøre mange flere tiltak for å redusere påvirkningen av regulering og andre inngrep i vassdrag. 

- Det gjøres fortsatt nye inngrep i vassdragene, og det er mye mer vi kan gjøre for å bøte på gamle inngrep, sier Helge Skoglund, medlem i vitenskapsrådet.
Pukkellaks er en ny trussel som rammer mange laksebestander, og det er behov for nasjonale og internasjonale tiltak for å redusere risiko for skade på villaks.

Verst i Midt-Norge og Vest-Norge

I Midt-Norge og Vest-Norge er bestandene mest redusert, og vitenskapsrådet mener negative effekter av lakseoppdrett er viktig årsak.

- I de siste tre årene har det vært særlig høyt smittepress av lakselus i de delene av Vestlandet som har mest lakseoppdrett. Dette har gjort at tilstanden i mange bestander i Sognefjorden og Sunnmørsfjordene har blitt svært dårlig. 

- I Sør-Norge har laksebestandene økt på grunn av omfattende kalkingstiltak og reetablering av laksebestander i vassdrag som var rammet av sur nedbør. I Nord-Norge der det er færre påvirkninger har innsiget vært relativt stabilt, med unntak av i Tanavassdraget. I 2020 var innsiget til Tanavassdraget på det laveste nivå som noen gang er registrert. I Tanavassdraget er overbeskatning eneste kjente påvirkning, og i 2021 ble fisket stengt i hele vassdraget og nærliggende sjøområder.

Bare én av fem bestander i god tilstand

Ett tiltak som er gjort for å ivareta og gjenoppbygge bestander av villaks er fastsettelse av kvalitetsnorm for villaks i 2013, et virkemiddel i Naturmangfoldloven. Normen skal beskrive tilstanden i bestandene og danne grunnlag for tiltak som bedrer tilstanden der den er for dårlig. 

- Til tross for Naturmangfoldloven og normens mål om å bedre tilstanden var det ingen bedring i tilstand fra perioden 2010-2014 til 2015-2019, og det var ingen endring i hva som var de største negative påvirkningene.

Den nye kartlegging av tilstanden for laksebestandene viste at bare én av fem laksebestander var i god eller svært god tilstand, mens over en tredel av bestandene var i dårlig eller svært dårlig tilstand. 

Flere laks gyter i elvene

Til tross for at færre laks kommer tilbake fra havet, er det likevel flere laks som gyter i elvene. Dette er en følge av at fisket har blitt betydelig innskrenket både i sjø og elver. Den årlige fangsten i sjø og elver er nå omtrent en tredjedel av det den var på 1980-tallet.

- Det er på mange måter fiskerne i sjø og elver som betaler prisen for at vi ikke klarer å redusere de menneskeskapte påvirkningene på villaksen, sier Forseth. Men den gode nyheten er at om vi klarer å redusere påvirkningene så har de fleste vassdragene nok gytefisk og god rekruttering slik at det raskt kan komme mer laks tilbake 

Har du en sak du
vil tipse oss om?