Slik vil Fiskeridirektoratet rømningssikre landbaserte anlegg
Innen 2021 skal alle landbaserte anlegg ha en tilstandsfastsetting og en godkjent rømmingssikringsrapport for å få lov til å drive oppdrett av fisk på land. Her er en oppdatering i arbeidet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Ny forskrift til teknisk standard for landbaserte akvakulturanlegg trådde i kraft i år. Norconsult i Trondheim har fått i oppdrag av Fiskeridirektoratet å utarbeide veilederen for tilstandsfastsettingen som skal være fastsatt til høsten.
Fra Norconsult side skal veilederen være ferdig i juni.
- Veilederen går etter vi mottar den fra Norconsult ut på høring, og vi vil ta imot innspill til dette. Nå har vi en tett dialog med Norconsult som utarbeider veilederen slik at den samsvarer med våre ønsker, forteller Jon Eide Pettersen, fra Fiskeridirektoratet til Kyst.no.
Flere krav til dokumentasjon
Krav til teknisk standard er noe tilstandsanalysen innebærer.
- Blant annet danner “NS 3424 Tilstandsanalyse av byggverk”, grunnlaget for metodikken i tilstandsanalysen, som er samme metodikk som for eksempel brukes på tilstandsanalyse av boliger i forbindelse med salg, sier han.
Pettersen forklarer at veilederen vil inneholde føringer for hvilket analysenivå og referansenivå som skal ligge til grunn for tilstandsanalysen, samt kriterier for tilstandsgrad for de ulike komponentene.
Hovedprinsippet om at anleggene skal være rømmingssikring legges til grunn, noe likt sjømerdene innen NYTEK-forskriften. Også dokumentasjon på grunnforholdene må foreligge.
- De som har en teknisk standard som er for dårlig innen noen områder må oppgradere dette til et nytt akseptabelt nivå. Får man en vurdering som viser det er for dårlig, må oppdretterne sende inn en plan for utbedring av avviket, og størrelsen på dette vil ligge til grunn for tidsbruken som gis for å utbedre, sier han.
Dokumentert rømningssikkert
Veilederen vil legge føringer for hvordan en kan vurdere den rømmingstekniske tilstanden til alle landbaserte akvakulturanlegg for fisk. Dette betyr et større dokumentasjonsbehov for alle anlegg.
Kort oppsummert skal anlegget ha forsvarlig teknisk standard til å forhindre rømming av fisk. Det medfører både krav til underlagsdokumentasjon og fysisk tilstand. Hvor mye papirer det er snakk om trengs for å dokumentere dette, kan Pettersen ikke kommentere da det er et pågående prosjekt.
- Men det som er viktig fremover når det gjøres endringer ved anlegget, er at nye komponenter er i samsvar med krav i forskriften. Det betyr at de skal følge standarden ”NS 9416:2013 Landbaserte akvakulturanlegg for fisk”. Det er et krav i henhold til forskriften.
Krav, ikke anbefalinger
Fiskeridirektoratet samarbeider med Norconsult, Aquastructures og næringen for å få på plass veilederen. Men veilederen vil ikke bare bestå av anbefalinger.
- Det vil være normative krav, slår han fast.
Utfordringene med disse kravene og en standardisering, er at anleggene kan være ekstremt ulike. Og arbeidet innen tilstandsfastsettingen må «out-sources».
- Det er krav til at de som gjør analysen skal være uavhengige og ha kompetanse innen både analyser og type byggverk som skal vurderes, samt kjennskap til relevante fagområder. Oppdretter kan ikke gjøre det selv, sier han.
Pettersen påpeker oppdretterne må være obs på at forskriften er gjeldende selv om ikke veileder er på plass.
- Vi anbefaler alle å lese gjennom forskriften og følge med på nettsidene våre hvor vi har lagt ut informasjon om dette. Det er mye nytt, eksempelvis om man skal installere nye komponenter ved anlegget.
Så langt i prosessen har de blant annet hatt en workshop, med 60 deltakere i regi av Fiskeridirektoratet. Det blir også en ny workshop i Bergen 14 juni.
