Illustrasjon på hvordan havmerdene til Nekst AS tar seg ut på havet. Illustrasjon: Nekst AS

Søker 15 utviklingskonsesjoner

Nekst AS søker 15 nye utviklingskonsesjoner til sitt banebrytende milliard-prosjekt i Florø.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

- Vi sender avgårde vår søknad innen to ukers tid, sier gründer i Nekst AS, Kjell Audun Aasen til kyst.no.

I april i år presenterte Aasen og kompanjong Marin Ramstad sitt Nekst-prosjektet. Prosjektet har en investeringsramme på tre milliarder kroner, og inkluderer verdens største landbaserte anlegg for produksjon av stor smolt. Sparebanken 1 Markets har prospektet for Nekst-prosjektet.

- Planen er å produsere smolt opptil 2,7 kilo på land, og overføre dette til sjøanleggene. Selve overføringen skal foregå med brønnbåt, men laste-og losseprinsippene er utviklet nettopp for å være skånsomt for fisken, forklarer Kjell Audun Aasen.

Her kan du se en utvidet oversikt over alle de ulike søkerne: Status utviklingskonsesjoner – Innovasjonsbølgen slår inn over oppdretterne

Gründer bak Nekst-prosjektet, Kjell Audun Aasen, søker om 15 utviklingskonsesjoner . Foto: Gustav-Erik Blaalid

Nedsenkbare merder

De 15 utviklingskonsesjonene bygger på ny teknologi i forbindelse med utviklingen av det totale oppdrettskonseptet til Nekst. Stor fisk fra landanlegget skal få en så kort som mulig oppholdstid i sjøen. Etter planen skal det dreie seg om seks måneder før slakting. I sjøen vil lusepresset bli ytterligere minimert ved at merdene er nedsenkbare.

- Vi vil kunne senke merdene ned til under lusebeltet for på den måten å bortimot eliminere lusepåslag. Dermed vil behovet for lusebehandling falle bort, hevder Kjell Audun Aasen.

Gründeren viser til beregninger som er gjort som konkluderer med at lusebehandling koster oppdretterne rundt fire kroner kiloen per kilo produsert laks.

Aasen hilser velkommen de nye reguleringsordningene som nå er ute på høring, den såkalte Trafikklysordningen, og mener Nekst sine planer i Florø passer som hånd i hanske med myndighetenes ønsker og krav.

Teknologien utvikles av Marine Construction (MC) i samarbeid med bla ABB AS. MC har mer enn 25 års erfaring med havbruksteknologi,  mens ABB er en tungvekter innenfor offshore. Selve detaljene rundt den patentsøkte teknologien, som i følge Nekst er helt unik, presenteres først etter at søknaden er innsendt.