Seniorforsker Hilde Sindre sier de har levert klare resultater når det gjelder PD og IPN. Foto: Veterinærinstituttet.

- Har klare resultater

Veterinærinstituttet og HI har i flere år hatt en studie gående på steril laks, og hvor mottakelig den er for sykdommer. Forsker Hilde Sindre sier de har levert klare resultater når det gjelder PD og IPN.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

En ny rapport som nylig ble lagt frem, presenterer resultater fra et FHF-finansiert prosjekt om hvor mottakelig steril laks er for PD, IPN, Moritella viscosa og Tenacibaculum spp.

Hvor mottakelig triploid laks er mot sykdommer har vært mye diskutert. Det var derfor ønske fra næringen om at mer kunnskap om dette ble fremskaffet.

Det er Veterinærinstituttet i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Aquagen og VESO som har gjennomført denne studien som har pågått siden 2015.

Les mer om forsøket her: Hvor mottakelig er steril laks for sykdommer?

Begrenset info om sykdomsmottakelighet

Kyst.no har snakket med seniorforsker Hilde Sindre ved Veterinærinstituttet, som forklarer at utgangspunktet deres var at triploid laks skulle tas i bruk i såkalt «grønne konsesjoner» og at det var begrenset med publisert informasjon tilgjengelig når det gjaldt sykdomsmottakelighet. Sindre jobber i forskningsgruppe Fiskehelse og har fagområde Virologi. 

- Hvis triploid laks var mer mottakelig for sykdommer som er utbredt i norsk akvakultur kunne dette ha negative konsekvenser for næringen. For å svare på dette, har vi fokusert på å undersøke hvorvidt triploid laks skiller seg fra diploid laks når det gjelder mottakelighet for smittsomme sykdommer i eksperimentelle forsøk, opplyser hun. 

- Er dere fornøyd med resultatet dere fikk svar på i forskningen? 

- Vi har levert klare resultater når det gjaldt PD og IPN. Disse viste at triploid laks ikke er mer mottakelig enn diploid laks for disse virussykdommene. Dette gjaldt også heterozygot IPN QTL-triploid laks, noe som er nyttig informasjon for videre produksjon.

Forskeren påpeker at de derimot ikke har kunnet konkludere når det gjelder mottakelighet for Moritella Viscosa (knyttet til vintersår) hos triploid laks, ettersom tre ulike smitteforsøk ga varierende resultater.

- Vi hadde selvsagt ønsket å kunne gi bedre svar også for denne bakteriesykdommen, legger Sindre til.

- Viser helt klare forskjeller

Gjennom forskningsprosjektet er det kun undersøkt triploid laks i kontrollerte smitteforsøk. Det har ikke vært samlet inn prøver fra felt i tilknytning til dette prosjektet, men det vil absolutt være interessant å gjennomføre epidemiologiske studier for å sammenligne triploid og diploid laks i felt etter hvert som man får mer data tilgjengelig.

- Jeg vil ikke si at noen av resultatene er overraskende. Men resultater knyttet til immunresponsstudier viser helt klare forskjeller i genuttrykk for immungener ved eksperimentell smitte med SAV (PD-virus), men dette har ikke vært knyttet til økt dødelighet eller sykdomstegn i forsøkene våre.

Ingen forskjeller av betydning

Tilbakemeldinger fra næringen viser at flaskehalser for triploid produksjon er knyttet til noe større avgang under rognproduksjon og tidlig yngelfase, samt en noe større uforutsigbarhet i sjøfasen av produksjonen sammenlignet med diploid laks.

I prosjektet ble også mottakelighet for sentrale bakterie- og virussykdommer undersøkt.

- Resultatene viste ingen forskjeller av betydning i mottakelighet for IPN og PD mellom triploid og diploid laks, målt ved dødelighet, patologi eller virusmengde. Forskerne fant heller ikke forskjeller i samlet dødelighet ved infeksjon med Tenacibaculum spp. mellom diploid og triploid laks i smitteforsøket, men indikasjoner på forskjeller knyttet til smittemåte (bad- og kohabitant), opplyser Hilde Sindre. 

Tre gjennomførte smitteforsøk med Moritella viscosa gav varierende utfall.

- Det var derfor ikke mulig å konkludere angående mottakelighet for denne bakterien. Resultatene viste også at uttrykk av gener involvert i immunresponser er ulikt regulert mellom triploid og diploid laks. Effektene kunne ikke knyttes til endring i sykdom i disse studiene, men kan likevel ha betydning for sykdomsutvikling. Betydning av disse funnene bør derfor undersøkes videre, påpeker hun. 

Les sluttrapporten her