Gå til innhold
Annonse

Stort antigroe-potensial med bedre koordinering av erfaringer

Å få systematisert den erfaringsbaserte kunnskapen rundt bekjemping av groen kan være nyttig. Foto: Sintef Ocean.
Å få systematisert den erfaringsbaserte kunnskapen rundt bekjemping av groen kan være nyttig. Foto: Sintef Ocean.

En spørreundersøkelse utført av Sintef blant 51 driftsledere avdekker et stort potensial knyttet til bedre koordinering av ulike erfaringer på selskapsnivå. 

Annonse

Begroing har mange negative effekter for både fisk og anlegg. SINTEF Ocean har undersøkt hvilken teknologi og metodikk som brukes for å hindre begroing. 

- En spørreundersøkelse hvor 51 driftsledere fra flere av Norges største oppdrettsselskaper deltok, viser at erfaringsbasert kunnskap er sentralt for de beslutninger som gjøres i forbindelse med håndtering av groe. Det er derfor et stort potensial knyttet til bedre koordinering av ulike erfaringer på selskapsnivå. Dette skriver Sintef-forskerne Nina Bloecher og Trine Thorvaldsen i en fagartikkel i Norsk Fiskeoppdrett.

De vanligste begroingsartene

De skriver at undersøkelsen viste at begroingsartene som ble rapportert som mest vanlige var hydroider, alger, spøkelseskreps og blåskjell.

- I alt 88% av driftslederne oppga at de hadde rensefisk, hvor en miks av rognkjeks og leppefisk var vanligst. Hovedmotivasjon for bekjemping av groe var at rensefisken skal gjøre en effektiv jobb, skriver de.

De ansatte fikk spørsmål om hvilke metoder de brukte for å håndtere groen.
Her oppgis kobberimpregnering og vasking som hovedstrategier, men tørking og notbytte ble også nevnt.  Over halvparten svarte at de brukte kobberimpregnering på alle nøtene.

- Avgjørelser om impregneringstype gjøres ofte på ledernivå, men erfaringer og anbefalinger spiller også inn. 34 prosent oppga at de ikke brukte impregnering i det hele tatt.

Hovedgrunnene for å ikke bruke kobber ble oppgitt å være kravene i forbindelse med ASC sertifisering, at bruk av impregnering i forbindelse med høytrykksspyling kan være en risiko for miljøet, og at de ansatte mente den ikke hadde god nok effekt.

- Undersøkelsen viser at oppdretternes utfordringer og erfaringer er like, tross ulike betingelser og store forskjeller i groepress langs norskekysten. Oppdretterne har mye kunnskap om begroing, men læring på tvers kan bli bedre dersom informasjon samles sentralt, påpeker Bloecher og Thorvaldsen.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse