Teknologi: Skyveskott i brønnbåt

Av Nils Hagen Praktikerne har her i høyeste grad bidratt til en utvikling og nyskapning som kan beskrives som en suksesshistorie. Suksessen består av at man har klart å gjennomføre et sett med prosjekter som har vært meget målrettet, finansiert av både Norges Forskningsråd (NFR) og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) i fellesskap, og at man gjennom denne aktiviteten har kommet fram til konsepter som er patentert, og som kommer hele havbruksnæringen til gode. Hovedgrunnen til dette er at alle prosjektdeltakerne har stått sammen om dette. Prosjektdeltakerne i dette tilfellet er et verft, en skipskonstruktør, et rederi og et forskning- og utviklingsinstitutt (FoU-institutt), et cluster som har vist seg å være en meget slagkraftig konstellasjon i denne sammenhengen. Prosjektet Det hele startet som et TEFT-prosjekt for en brønnbåtreder. Allerede i denne fasen var verft og konstruktør med som viktige medspillere. I TEFT-prosjektet kom man fram til en del konseptforslag. Deretter ble det søkt om finansiering fra SND og NFR. Begge instanser bevilget penger til prosjektet. NFR bidro med midler til en videreutvikling av et konsept som skulle lages, samt dokumentasjon av dette i praktisk bruk. SND delfinansierte selve byggingen av en prototype. Det ble fra starten av gjennomført prosjektmøter der alle ideer ble lagt fram og diskutert. Alle var med på beslutningsprosessen, og siden bruker, bygger og konstruktør var aktive parter, ble løsningen kvalitetssikret hele veien. Den endelige løsningen besto av et skott bygget i plast, siden metaller kunne skape korrosjonsproblemer. Utfordringene var mange, men hovedkriteriene var driftssikkerhet og pålitelighet mhp. funksjon. Funksjon Bakgrunnen for arbeidet er at fisken i større grad enn det som er tilfellet i dag, bør løftes ut av brønnbåtene mer skånsomt og effektivt. Med et skyveskott tappes ikke vannet ned inne i brønnen. Det perforerte skyveskottet flyttes fra fremre til bakre posisjon. Ved at tilgjengelig brønnvolum reduseres i takt med lossing av fisk, holdes fisketettheten tilnærmet konstant samtidig som fiskene trenges sammen for lossing. Vannkvaliteten holdes høy, fisken forringes ikke av stress og båtens stabilitet opprettholdes under hele losseoperasjonen. Det nye skyveskottet flyttes fra fremre til bakre posisjon, slik at fisken trenges sammen uten at vannmengden reduseres. Illustrasjon: Mats Heide, Sintef Fiskeri og havbruk AS. Utfordringer Problemet med brønnbåtene er at brønnene har varierende tverrsnitt og krumning fra for til akter. Det er ikke enkelt å lage et skyveskott som under hele operasjonen skal ha en halvannen centimeters klaring til skuteveggene, men med en konstruksjon av polyetylen ser det ut til at vi har klart å finne løsningen. Den 120 fots store brønnbåten med prototype av skyveskottet i full skala ble overlevert til rederen på Kråkvåg fra Sletta Båtbyggeri, den 20. juni 2001. Prototypen er i dag under utprøving og finjustering. Som med alle prototyper gjenstår fremdeles en del arbeid før man har et salgbart produkt, men så langt ser prosjektet ut til å tilfredsstille alle krav som ble satt, både fra brukerne og de offentlige finansieringskildene. Markedsmuligheter Skyveskottet vil trolig installeres i alle nye brønnbåter og i enkelte eldre båter. Når mer enn 412.000 tonn laks (1999) til en verdi av 13 milliarder kroner skal opp fra brønnbåtene, er dette et produksjonsforbedrende tiltak det vil være verdt å investere i. Finansieringsmuligheter Slike FoU-prosjekter vil øke nyskapning innen de ulike næringene, samt ta vare på og utvikle en del av de gode ideene som ligger internt i bedriftene. Offentlige finansieringskilder bør benyttes fordi dette ofte er allmennyttig aktivitet med meget anvendbare resultater. Det er offentlige penger til slike formål dersom prosjektene har tilstrekkelig kvalitet og nøkternhet, samt at industrien er villig til å gå inn med egen kapital og ta noe av risikoen som er forbundet med slike prosjekter. SND og NFR er tradisjonelt de tunge kildene for brukerstyrte midler, men det har kommet en del nye kanaler for slike tilskudd. FUNN-ordningen ble opprettet i år, og skal kunne gi friske forskningspenger til å dekke noe av bedriftenes utgifter på en enkel måte. For å sikre at det virkelig er seriøsitet i bedriftenes initiativ, settes det krav til størrelsen på den egeninnsats bedriftene bidrar med. FUNN har et krav til 75% egeninnsats, mens SND og NFR betingelser varierer mellom 50 og 70% egeninnsats i de fleste tilfeller. Praktisk FoU Norsk verftsindustri har variabel aktivitet innen FoU, men noen ser mulighetene til utvikling og nyskapning gjennom bruk av forskjellige universitets- og forskningsmiljø, særlig når det offentlige kan bidra med økonomisk støtte. I tillegg til denne støtten, som i hovedsak benyttes til å finansiere det arbeid som legges ned i relevante FoU-institusjoner, stiller bedriftene selv med en ikke ubetydelig egeninnsats i form av egen tid, utstyr, og ikke minst kompetanse. Kompetanse fra deltagende bedrifter er den viktigste nøkkelfaktoren i slike prosjekter. Uten den, og uten evnen til å tenke langsiktig, er nyskaping umulig. Forskere kan svare på all verdens spørsmål, men det har ingen hensikt så fremt ingen kan benytte svarene. Forskernes viktigste oppgave er å hjelpe brukerne til å stille de rette spørsmålene og sammen med brukerne komme opp med forslag til løsninger. Ofte har bedriftene selv de best funderte forslag, da praktisk forståelse er av stor betydning. «Rune Viking» ble overlevert til rederiet 20. juni og er den første brønnbåten som har det nye skyveskottet i full skala. Foto: Sletta Båtbyggeri.