Gå til innhold
Annonse

Tror genredigert laks er mest aktuelt i Sør-Norge

Anna Wargelius, forskningsleder ved Havforskingsinstituttet under debatt om GMO i 2016. Screenshot fra Bioteknologirådet.
Anna Wargelius, forskningsleder ved Havforskingsinstituttet under debatt om GMO i 2016. Screenshot fra Bioteknologirådet.

Laks som er blitt steril ved hjelp av å fjerne kjønnscellene kommer trolig til å bli et mer praktisk alternativ enn triploid-laks for å sikre seg mot genetisk forurensning, i områder som Sør-Norge og Skottland, tror Anna Wargelius fra Havforskningsinstituttet.

Annonse

Det tror i alle fall Wargelius som leder prosjektet som har brukt genredigering for å hindre kjønnsmodningen i laks. Årsaken er at hun tror at laks som har gjennomgått genredigering eller vaksinering mot kjønnscellenes overlevelses-protein, kan tilpasse seg større temperaturforskjeller enn triploid laks.

Selv om hun mener triploid laks viser stort potensiale for å hindre genetisk forurensning ved at de ikke kan forplante seg med villfisk, så tror hun triploidfisk først og fremst kommer til å brukes i kaldere farvann.

- Vi har allerede konsesjoner for triploid laks i Nord-Norge, men de har vist seg å gi bedre resultater i kalde forhold og sannsynligvis er de ikke egnet til - for eksempel - Sør-Norge eller Skottland, sier hun.

Mens en rekke triploid prosjekter i både Skottland og Norge har blitt prøvd ut i kommersiell skala, så fører regelverket til at Wargelius 'redigert fisk fortsatt må være begrenset til laboratoriet, selv tre og et halvt år etter at prosjektet startet. Men funnene markerer en spennende milepæl innen forsking på atlantisk laks, fordi genredigering ser ut til å ha stort potensial, og ikke bare for å utvikle steril fisk.

- Det første CRISPR prosjektet vi startet tar for seg av sterilitet, men vi har også planer for et metabolsk prosjektet, som vil se nærmere på bruk av teknologi for å øke nivåene av omega-3 beholdningen i laks, forklarer hun.

- Vi er også svært interessert i å se på bruke genredigering til å øke sykdomsresistens. Jeg tror det har stort potensial i laks - det har allerede vist seg å være effektivt for å skape resistens hos griser til to forskjellige stammer av samme sykdom - og det ville gjøre det mulig for industrien å redusere bruken av medisinske behandlinger, legger hun til.

Godkjent bruk

Mens EUs regelverk for øyeblikket ikke vil tillate genetisk redigert fisk å bli satt ut i standardiserte marine områder, eller å bli fortært av mennesker, så er forskeren, og prosjektet, opptatt av å ha metodikken på plass, slik at en rekke ulike stammer av atlantisk laks kan være på plass for å bli utplassert kommersielt, tilfelle det oppstår regulatoriske endringer. Og det enten er EU eller andre markeder vil være mest mottakelig, gjenstår å se.

- USA har ulike bestemmelser om GMO, avhengig av om de er planter eller dyr. For eksempel, fines det et firma som heter Recombinetics, som har klart å bruke et annet genredigeringsverktøy, kalt Talens, for å utvikle en stamme av storfe uten horn, men dette er ennå ikke godkjent, sier Wargelius.

- I mellomtiden i EU har all GMO - enten plante eller dyr - den samme klassifisering, så kanskje på lang sikt vil dette markedet kunne være mer aktuelt, fortsetter hun.

Faktisk, som hun påpeker, er en del av finansieringen for Havforskningsinstituttets nåværende CRISPR-prosjekt gitt av nettopp EU.

- De virkelig er interessert i ideen, forteller hun.

Hun mener at Canada også ser lovende ut.

- De har godkjent produksjon av AquaBountys GM-fisk, så de har kommet ganske mye lenger der enn i USA, og jeg tror også at Australia har mindre strenge regler.

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse