Ultralyd kan skremme sel og hval
Ultralyd brukt som lusehemmer, kan også skremme sel og hval, ifølge en rapport fra Nofima. Naturvernforbundet etterlyser mer forskning før man tar det i bruk.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Før helgen ble det skrevet om Salaks som tar i bruk ultralyd som påslagshemmer for lakselus.
Nofima kom i juli med en rapport rundt bruk av ultralyd i lakselusbekjempelse der de tar opp problemet med at flere arter i sjøen kan bli påvirkewt av ultralyd. De skriver bl.a. at:
«Bruk av ultralyd til lusbekjempelse kan komme i konflikt med regelverket for ASC-sertifisering (Aquaculture Stewardship Council) av lakseoppdrettsanlegg. Ifølge dette regelverket tillates ikke «acoustic herassment devices» som har som mål å holde predatorer borte fra oppdrettsanlegget. Det er grunn til å tro at ultralyd vil ha samme virkning på sel og andre marine pattedyr som tradisjonelle selskremmere.»
«Forskjellige selarter kan detektere ultralyd til omkring 100 kHz (Turl, 1982), mens enkelte hvalarter kan høre ultralyd helt opp til 280 kHz (Wood & Evans, 1980). Det er derfor ikke tvil om at sel og hval kan høre ultralyd på rundt 20 kHz, som er det som er mest aktuelt for lusbekjempelse.»
«Det er også svært sannsynlig at ultralyd vil kunne ha en skremselseffekt på disse dyrene, på samme måte som selskremmere.»
Naturvernforbundet er avventende
Naturvernforbundet ønsker seg mer forskning før de konkluderer om dette er akseptabelt.
- Vi kan kanskje anta at lyd kan være bedre enn den enorme og uakseptable bruken av kjemikalier som nå benyttes mange steder, og som fører til resistens/multiresistens og forurensing i fjordøkosystemene våre. Men andre uheldige sider ved bruk av ultralyd er lite kjent for oss, og derfor mener vi mye mer forskning er nødvendig før man konkluderer, sier fagleder naturmangfold, Arnodd Håpnes.
- Det er kjent at særlig sjøpattedyr er særlig sensitive for lyd, men at også fisk og andre marine organismer kan være sensitive, for eksempel i forbindelse med seismikkskyting. Forskning viser at lydenergien fra seismikk kan ta livet av larver og yngel og gjøre skade på hørsel, nyrer, hjerte og svømmeblære hos voksen fisk, sier han.
Han sier Naturvernforbundet uansett vil ha mer forskning på fordeler og ulemper ved bruk av ultralyd.
- Vi må vite hvor langt unna kan ultralyden høres, hvilke organismer kan påvirkes, hvilken effektivitet og hvilken påvirkning kan dette ha på øvrig biologisk mangfold og særlig sjøpattedyr, før vi konkluderer nærmere. Her må vi særlig legge vekt på og vise til naturmangfoldlovens aktsomhetsparagrafer §§4-12, med føre-var-prinsippet som grunnleggende, understreker han.
Produksjonsvolum = mer lus
Men strengt tatt synes han det er andre ting i lusedebatten som er viktigere.
- Vi mener årsaken til luseproblemet må løses først. Det er et alt for stort, luseproduserende laksevolum i våre fjorder som er årsaken til luseproblemet, sier Håpnes. Det er helt feil å lete etter stadig nye avbøtende tiltak, behandlingsmåter og gode ideer, så lenge økt produksjonsvolum er lik økt luseproblematikk, sier han.
Kyst.no har også spurt Bellona og WWF om deres kommentarer.
Bellona har svart at de ikke har ressurser til å sette seg inn i denne spesifikke saken på nåværende tidspunkt. WWF har ikke besvart vår henvendelse.