Gå til innhold
Annonse

- Usikkert hvorvidt proteiner fra tare kan erstatte soyaproteiner i fiskefôr

Høsting av tare. Foto: TYD/SINTEF.
Høsting av tare. Foto: TYD/SINTEF.

Proteinkonsentrat fra brasiliansk soya er en veletablert og hyppig brukt ingrediens i fiskefôr, og kan vise seg å bli vanskelig å erstatte. 

Annonse

Gaspard Philis, stipendiat i akvakultur bærekraft ved NTNU, sier til Kyst.no at det vil kreve mye investering og innsats fra havbruksnæringen for å erstatte proteinkonsentratet.

Han forteller at forskningen på feltet så langt viser at det hovedsakelig er proteinet i taren som er interessant for fiskefôret.

- Forskning og utvikling som fokuserer på å utvikle en effektiv bioraffineringsprossess for å utvinne proteiner fra taren, er i gang, legger han til.

Problemet mener han ligger i å finne en energieffektiv løsning for å bevare biomassen mellom høsting og utvinning, ettersom tang og tare er veldig sensitive for mikro-bakteriell aktivitet og biologisk nedbrytning.

- Bakgrunn for dette er at vanninnholdet er høyt, opptil 85 % av taren består av vann. Blant annet ser forskere til fryse-tørking og ensilasje som potensielle løsninger.

Han understreker at når proteinet er skilt fra taren er det mulig å bruke som del av fiskefôret, og forteller at det er satt i gang mer forskning på dette området. 

Gaspard Philis mener det er flere aspekter som er uklare i forhold til å erstatte soyaprotein i dagens fiskefôr med proteiner fra tare. Foto:  NTNU.
Gaspard Philis mener det er flere aspekter som er uklare i forhold til å erstatte soyaprotein i dagens fiskefôr med proteiner fra tare. Foto: NTNU.

Kritisk

Likevel mener han det er andre faktorer som kan være et hinder for å erstatte dagens soyaprotein med makroalgeprotein.

- Mange andre kritiske aspekter er fremdeles uklare for å si hvorvidt proteiner fra tare kan erstatte soyaproteiner. Blant annet er kvaliteten på proteinet i tare, fiskens mulighet til å fordøye proteinet og hvorvidt fisken vil like smaken, fortsatt usikkert, forteller Philis.

Studerte energi- og fosforbehov

I en vitenskapelig studie fra 2018 utført av Philis og kolleger ved NTNU sammenliknet forskerne to fiskefôr ingredienser; proteinkonsentrat fra Brasiliansk soya og proteinkonsentrat fra norsk makroalge. Det ble målt hvor effektive og bærekraftige disse to produksjonssystemene var, og dette ble målt systematisk med spesifikk hensyn til verdikjedens primære energi- og fosforbehov.

- Basert på dagens teknologi viser modelleringsresultatene at primærenergifotsporet til norsk makroalge proteinkonsentrat (172,133 MJ) er 11.68 ganger større enn for proteinkonsentrat fra brasiliansk soya (14,733 MJ), altså at makroalge proteinkonsentrat krever 11.68 ganger mer energi.

Videre forteller han at proteinkonsentrat fra makroalge derimot utklasset proteinkonsentrat fra brasiliansk soya systemet når det gjaldt fossilt fosforfotavtrykk.

- En funksjonell enhet soyaprotein krever 25,75 kg fossilt fosfor, mens tilsvarende mengde makroalgeprotein krever så lite som 0,008 kg fossilt fosfor.

Videre indikerer resultatene at bio-gjødsel, som er et biprodukt av makroalgeprotein, kan erstatte produksjonen av mineralgjødsel med et forhold på nesten 1:1 og dermed redusere makroalgeproteinets fossile fosforavtrykk til negative verdier (-23.8 kg).

- Den samlede konklusjonen av denne studien er at proteinkonsentrat fra makroalge har et konkurransefortrinn basert på fosforhåndtering, men erstatning av soyaprotein vil være vanskelig og kreve utvikling av signifikant nyskapende og optimaliserte teknologiske løsninger for å bli energieffektive, konkluderer han.

Lønnsomhet er usikker

Philis presiserer at tangens verdikjede er under utvikling, men lønnsomheten er fremdeles usikker.

- Det gjøres mye forskning på tang og tare, blant annet ved å bruke makroalgebiomasse for å produsere mikrobakteriell proteinkonsentrat. Forskere undersøker om tarebiomasse kan være en effektive produksjonssubstrat for mikrobakteriell celleproduksjon som da kan bli brukt videre i fiskefôr. Forskere lurer på om proteiner fra en mikrobakteriell kilde kan være mer tilpasset til fisk enn ved å bruke tareproteiner direkte i fôrett.

Han påpeker avslutningsvis at Norge har gode forhold for tang og tare-produksjon med den lange kysten og at forskjellige metoder for å produsere tang og tare i større skala prøves ut flere steder.

Resultatene fra den vitenskapelige studien til Philis var et av temaene på PROMAC konferansen som ble arrangert i Ålesund denne uken.

Kyst.no skrev nylig om oppdrett av tare, les sakene her:

Har du en nyhet du ønsker å dele eller sitter på tips om noe som skjer innen havbruksnæringen? Tips oss gjerne på redaksjon@kyst.no og merk emnefeltet med: “Tips”, så kontakter vi deg. 

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse