En studie fra NMBU Veterinærhøgskolen viser at ulike varianter av det utbredte viruset PRV (Piscint orthoreovirus) har ulik evne til å fremkalle HSMB (hjerte- og skjellettmuskelbetennelse) hos laks. Denne nye kunnskapen kan bidra til at det i fremtiden vil bli mulig å sette inn målrettede tiltak mot de virus-variantene som gir mest sykdom. Dette kan bli en viktig og effektiv strategi i fremtiden for å redusere sykdom knyttet til HSMB i norsk fiskeoppdrett. Bildet er et elektronmikroskopi av PRV-viruset. Foto Øystein Wessel/NMBU Veterinærhøgskolen

Varianter av PRV har ulik evne til å fremkalle HSMB i laks

En ny studie viser at forskjellige varianter av PRV har ulik evne til å fremkalle HSMB hos laks.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Mye virus, men ikke alltid sykdom

Piscint orthoreovirus (PRV-1) er vist å være årsaken til hjerte- og skjellettmuskelbetennelse (HSMB). Viruset er svært utbredt i oppdrettsnæringen, men alle smittede fisk utvikler ikke HSMB. PRV er påvist i Norge så langt tilbake som i 1988, altså over 10 år før sykdommen HSMB først ble beskrevet.
Et sentralt spørsmål blir hvorfor vi hadde ikke HSMB i Norge tidligere? Viruset er også vist å være svært utbredt i Canada, men der er det nesten ikke rapportert om HSMB-utbrudd.

En forskergruppe ledet av NMBU Veterinærhøgskolen har i samarbeid med Veterinærinstituttet, PatoGen, Nofima og VESO jobbet med å besvare spørsmålet om det er forskjeller i virusene som er årsak til dette. 

Gjenoppliving av gamle virus

Gjennom et FHF-finansiert prosjekt har forskergruppen klart å «gjenopplive» PRV-varianter fra lakseprøver tilbake fra 1988, 1996 og 1997, altså før HSMB ble oppdaget i 1999. Effekten av å smitte fisk med disse variantene har blitt sammenliknet med to varianter hentet fra felt i Norge i 2018, samt en variant fra British Colombia i Canada.

Det finnes høy og lavvirulente varianter av PRV

Ifølge forskerne viste smitteforsøket at de historiske norske virusvariantene fra 1988, 1996 og 1997 ga mindre hjertebetennelse sammenliknet med de to variantene som ble hentet fra felt i Norge i 2018. Varianten fra Canada ga også lite hjertebetennelse tilsvarende det man så hos de historiske norske variantene.

- Forsøket viste at alle virusene formerte seg svært godt i røde blodceller tidlig i forløpet, men at de mest sykdomsgivende variantene førte til mer fritt virus i blodplasma enn de som ga mindre sykdom. Mengden av virus i plasma så ut til å være knyttet til hvor kraftig hjertebetennelsen som kom i etterkant var, forteller de.

Kan man screene for høy- og lavvirulente varianter?

Forskergruppen fant forskjeller i genene hos de høy- og lavvirulente virusvariantene. Det jobbes nå med å kartlegge hvilke varianter som finnes i Norge i dag. Videre arbeides det med å forstå de genetiske forskjellene som påvirker virulensen og utvikle metodikk som kan skille mellom høy- og lavvirulente varianter.

- Å fjerne PRV fra norsk lakseoppdrett vil være vanskelig. Derimot kan det i fremtiden bli mulig å sette inn målrettede tiltak mot de variantene som gir mest sykdom. Dette kan bli en viktig og effektiv strategi i fremtiden for å redusere sykdom knyttet til HSMB i Norge, konkluderer forskerne.

Studien er utført i samarbeid mellom NMBU Veterinærhøgskolen, Veterinærinstituttet, PatoGen, Nofima og VESO. Prosjektet er finansiert av FHF (prosjekt 901305).