Gå til innhold
Annonse
Ketil Rykhus fra Sjømat Norge mener arbeidet med å evaluere tiltak og systematisere arbeidet må løftes høyere opp. Foto: Jon Arne Grøttum.
Ketil Rykhus fra Sjømat Norge mener arbeidet med å evaluere tiltak og systematisere arbeidet må løftes høyere opp. Foto: Jon Arne Grøttum.

Ketil Rykhus fra Sjømat Norge syntes det var på tide at fiskevelferd ble satt på dagsordenen på Tekmar-konferansen.

Annonse

Han var blitt utfordret på om vi tør å se enkeltindividene av laks i øynene på samme måte som man for eksempel ser et landhusdyr som eksempelvis ku, sine enkeltbehov.

Rykhus, som selv er veterinær, mener det i dag er alt for mye synsing rundt fiskevelferd.

- Det er for mange subjektive oppfattinger av hva som er akseptabelt og hva som er godt. Noe av det viktigste er å finne ut hva som faktisk er god velferd, sa han til forsamlingen.

Han siterte fra Dyrevelferdslovens paragraf 3 der det heter «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.»

- Hva er egentlig «unødig påkjenning»? Hva er en ikke akseptabel velferd? Dette må diskuteres. Vi i Sjømat Norge skal derfor nå se på hva som ligger i disse begrepene. Gjør vi dette skikkelig så er vi mer sikre på at de grep vi tar faktisk er riktig.

Evaluere tiltak

Han eksemplifiserte med den stadig reduserte lusegrensen som oppdretterne har måttet forholde seg til. I 1998 var regelverket slik at man i perioder av året kunne ha 5 kjønnsmodne hunnlus, mens man på det strengeste nå til tider har krav om 0,1.

- Det er så forsvinnende lite. Hva sier så forskriften som regulerer lakselus, om fiskevelferd. Det er ikke mye.

Han påpeker at de viktigste tiltakene som gjøres og grensene som er satt rundt lus er som følge av hensynet til villaks og utvandrende smolt.

- Vi utsetter altså oppdrettsfisken for ekstremt mye for å ta hensyn til villaksen. For meg har ikke det som handler om velferdsdimensjonen til oppdrettsfisken i denne settingen vært veldig fremtredende.

Han spør hva man egentlig har oppnådd.

- Det har blitt foretatt masse justeringer uten at man har sett på effekten. Vi har fått utviklet resistens og det har kommet mange nye tekniske løsninger. Men vi har også fått dårligere velferd. Vi har gjentatte ganger tatt opp med departementet at man må evaluere grundig de tiltak men iverksetter. Har vi gjort det riktige eller kunne vi gjort ting annerledes. Det vet vi for dårlig, sier han.

Ifølge Rykhus skal forvaltningsorganene utøve denne form for risikovurderinger for myndighetene.

- Når vi har slike situasjoner som dette mener jeg bestemt at vi ser resultatet av dårlig håndverk Man har ikke klart å vurdere alle sidene av det. Her må vi bli bedre.

Kartlegge

For å bedre velferden i næringen skal nå det foretas en kartlegging av status i merdene, finansiert av FHF.

- Hvordan står det egentlig til? Dette prosjektet er snart på trappene, der vi ønsker å få ut harde fakta og komme oss bort fra synsing og antagelser.

Noe av det man også skal gjøre er å finne hvilke indikatorer som er presentert i Fishwell-prosjektet som kan egne seg best for å beskrive.

- Så må vi sørge for at man tar inn de ulike indikatorene inn i et system. Det må forankres i ledelsen i selskapene at fiskevelferd er viktig og at det settes av de ressursene som trengs for å få på plass systemer.

Han medgår det er en stor utfordring, men at den ifølge ham er helt klart overkommelig.

- Det kan ikke være snakk om å tørre å se laksen i øynene. Vi må og vi skal. Vi har ingen alternativ, avsluttet han.

 

Les også:

Har du en sak du
vil tipse oss om?

Annonse