Død laks. Foto: Trygve Poppe.

- Vil ikke se problemene

- Det driftsregime som norsk oppdrettsnæring har i dag med åpne merder forårsaker omfattende miljøkonsekvenser, og representerer et ran av fellesskapets verdier, skriver Roald Dahl jr. i en kommentar i VG

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Utdrag av kommentar skrevet av Roald Dahl jr. for VG.

 I VGs helgemagasin lørdag 5. januar presenteres leserne for den rene hallelujah stemningen fra merdekanten i Sogn, der eks-kommunisten Ola Braanaas har all grunn til å sette seg ned å nynne til Vidar Sandbecks pengegalopp. Etter hvert som millionene tikket inn på hans konto, ble det mer enn problematisk for aleneboer og kommunisten Braanaas å være kommunist, og årsaken til det er åpenbar.

Miljøkonsekvenser

Det driftsregime som norsk oppdrettsnæring har i dag med åpne merder forårsaker omfattende miljøkonsekvenser, og representerer samtidig et ran på høylys dag av fellesskapets verdier. Da er det fullt forståelig at Ola Braanaas ble omvendt for noen år tilbake.

Det ble rett og slett for vanskelig for en kommunist å leve med dette ranet.

Norsk oppdrettsnærings fotavtrykk på miljøsiden utvikler seg fra vondt til verre, der konfliktnivået mellom noen få mangemillionærer og ulike brukerinteresser eskalerer dag for dag. Hovedårsaken er et stadig økende jag etter å produsere ett høyere volum, i kombinasjon med dagens driftsform med en åpen merdeteknologi. I tillegg til dette så har næringen bevisst lagt seg på forvaltningslinje i kombinasjon med vekst for å prøve å løse sine problemer.

Problemene forsvinner jo ikke ved en slik strategi, de snarere vokser i omfang.

Det skulle være fullstendig unødvendig å måtte gi en næring på denne størrelsen en påminnelse om at man må stoppe opp å løse sine utfordringer, før man tenker på å øke et allerede for høyt produksjonsvolum.

Bagatelliserer

Næringen og våre politikere har lagt seg på en kommunikasjonsstrategi der de isolerer problemene oppdrett forårsaker til kun å gjelde lakselus og rømming. I mars i år møtte jeg Ola Braanaas på Litteraturhuset i forbindelse med en havbruksdebatt der han sto fram på podiet og bagatelliserte lakselusas påvirkning på villfisken.

En slik holdning fra en stor aktør i oppdrettsnæringen er egnet til å skremme vannet av de som er opptatt problematikken, og det er flere næringsaktører som forfekter dette direkte bemerkelsesverdige synet.

Hvor har de fått det fra? Ifølge næringen selv så bruker de 1.5 milliard kroner i året på avlusningsmidler. Har jeg mistet noe på veien?

Når man skal legge til grunn et fotavtrykk på miljøsiden, så skal totalen vektlegges. Da må i anstendighetens navn også bruk av skadelige avlusningsmidler, overgjødsling og ikke minst fiskehelsen frem i lyset.

Les hele kommentaren på VG.no