Marine Harvest sone lokaliteter Istervika og Slåttvika som er ASC-godkjent. Foto: Marine Harvest.

WFF ønsker å forbedre ASC-sertifiseringen

Per dags dato er det 94 ASC-sertifiserte lokaliteter langs norske kysten. Karoline Andaur, fagsjef i WWF mener sertifiseringen ikke er perfeksjonert enda. – Standarden inneholder ikke alt vi ønsker av miljøkrav, og det er deler ved den WWF ønsker å forbedre, sier hun til kyst.no.

Therese Soltveit

Publisert tirsdag 20. desember 2016 - 10:00 Sist oppdatert lørdag 17. mars 2018 - 16:15

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Totalt er det 94 norske laks og ørretoppdrettere som har Aquaculture Stewardship Council- sertifisering, bedre kjent som ASC-sertifisering. Listen over alle de ulike oppdretterne og lokalitetene kan du se her.

Karoline Andaur, fagsjef i WWF sier til kyst.no at det er enda flere oppdrettere som ønsker seg ASC-sertifisering neste år, og flere av dem har allerede flere sertifiseringer på mange lokaliteter.

Fagsjef Karoline Andaur i WWF. Foto: WWF.

- Hva tenker du om innsatsen som næringen gjør for å bli mer miljøbevisste og drive mer miljøvennlig oppdrett?

- Det er et helt nødvendig skritt i riktig retning, men selv om det er flere anlegg som nå går for ASC-sertifisering så har den samlede næringen en god vei å gå for å bli bærekraftig. Næringen har fremdeles ikke løst problemene med lakselus og rømming. Det er også bra å se at flere selskap ser på ulike lukkede løsninger i sjø for lakseoppdrett, sier hun til kyst.no.

Hun påpeker at miljøsertifisering er et verktøy for å sikre at produsenter som tar miljøhensyn skal ha noe igjen for det, og for at forbrukere skal kunne fatte gode miljøvalg.

- Når et anlegg blir sertifisert, forplikter selskapet seg til jevnlig å overvåke nøkkelindikatorer for bærekraftig oppdrett og gjøre en mengde opplysninger og resultater offentlig tilgjengelig. Og hvis en ikke kan følge kravene så kan en miste sertifiseringen sin. Dette skjedde med Marine Harvest sitt anlegg tidligere år, da Gulestø mistet sertifiseringen på grunn av rømming, opplyser Andaur til kyst.no.

- Krever stans i all vekst i næringen

Selv mener hun kravene i dagens standard ikke er perfekte.

- Standarden inneholder ikke alt vi ønsker av miljøkrav og det er deler ved den WWF ønsker å forbedre. Likevel, anlegg som følger ASC-standarden kan ha langt mindre negativ påvirkning på miljøet, enn anlegg som ikke gjør det. ASC-standarden er ikke vedtatt en gang for alle, men er en dynamisk standard som skal oppdateres hvert tredje år, sier hun.

- WWF jobber på mange nivåer for å redusere miljøbelastningene fra oppdrettsnæringen. Vi kjemper for et bedre regelverk, hyppigere kontroller og mer bærekraftig fôr til oppdrettslaksen. Men først og fremst så krever vi stans i all vekst i oppdrettsnæringen før problemene med lakselus og rømming er løst, påpeker fagsjefen.

Fakta om ASC:

WWF var med på å ta initiativet til miljøsertifiseringen for oppdrettslaks, kalt Aquaculture Stewardship Council (ASC).
ASC har strengere miljøkrav enn de som er satt av norske myndigheter. Bare de lakseoppdretterne som når miljøkravene i denne standarden, får selge laks merket med ASC.
Blant de omfattende miljøkravene som må være oppfylt før et oppdrettsanlegg kan oppnå ASC-sertifisering er ingen rømming (kun 300 fisk per syklus), minimalt med lus i sårbare perioder og fôr fra 100 prosent bærekraftig fiske, i tillegg til hensyn til sosiale bestemmelser om arbeidsvilkår og hensyn til nærområder.

Under ser du listen over alle de norske oppdretterne som har sertifisering:

Marine Harvest Norway AS - Sandvika Farm