Avlsprogrammer øker effektivitet og lønnsomhet i fiskeoppdrett

Nylig avsluttet forskningsprosjekt fra Universitetet i Wageningen, viser betydelig økonomisk bidrag fra avlsarbeidet på SalmoBreed-stammen på viktige produksjonsparametere for oppdretter.

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Betydelig økonomisk gevinst

Fremtidens mat vil i stor grad komme fra havbruk og effektiviteten av avlsprogrammer er et viktig bidrag for å skape en bærekraftig havbruksnæring. Målet med prosjektet var å evaluere kost/nytte av ulike avlsprogrammer for akvakultur, og å optimalisere antall avlsdyr for disse programmene.

Resultatet viste betydelig økonomisk gevinst både ved familieavl og ved bruk av genomisk seleksjon i avlsprogrammet til SalmoBreed. I følge forskningen vil den årlige genetiske fremgangen tilsvare en gevinst på mellom 50 og 80 Euro/tonn laks produsert hvert år. For den norske produksjonen på 1.219.235 tonn i 2017, tilsvarer dette et sted mellom 61 og 98 millioner Euro*, eller 592 og 950 millioner NOK for oppdretterne.

De viktigste produksjonsparameterne ble analysert

Forskningsprosjektet ‘Cost-benefit analysis of a breeding program for Atlantic salmon’ har beregnet de økonomiske konsekvensene av genetisk forbedring, med fokus på egenskaper som forbedret vekst, lavere FCR, bedre filetutbytte og økt resistensen mot lakselus. Resultatene ble oppnådd ved simulering av avlsprogrammet for SalmoBreed-stammen om lag slik det var fram til 2016.

Dette programmet er blitt driftet av Akvaforsk Genetics i samarbeid med SalmoBreeds egne genetikere, og sørger for å optimalisere framgangen per generasjon for de oppsatte avlsmålene.

Kasper Janssen, forsker ved universitetet i Wageningen

Effektene av avlsprogrammer er ofte undervurderte

- Målet av prosjektet var å vise hvilke økonomiske fordeler lakseoppdrettere får per generasjon ved bruk av fisk fra avlsprogrammer, både ved tradisjonelle familieavlsprogrammer og ved bruk av genomisk seleksjon. Vi ønsker å vise produsentene de økonomiske fordelene, da disse ikke er blitt beregnet effektivt tidligere, forklarer Kasper Janssen fra universitetet i Wageningen, som presenterte resultater fra sin forsking på konferansen Aqua2018 i Montpellier i august.

Mye penger å spare

Den første delen av forskningen, som beregnet de økonomiske konsekvensene av en generasjon basert på familieseleksjon, viste at den kombinerte effekten av forbedret tilvekst og lavere FCR ville øke fortjenesten med 245 Euro/tonn laks produsert per generasjon. Beregningen viste også en besparelse på lusebehandlinger tilsvarende 8 Euro/tonn produsert laks, bare ved å redusere gjennomsnittlig antall behandlinger per syklus fra 3,7 til 3,6.

Ifølge studien gir seleksjon basert på familieavl alene en økning i produksjonsvolumene samt kostnadsbesparelser, noe som resulterte i en forbedring i oppdretters resultat på 275 euro/tonn pr generasjon. Det er lagt til grunn et generasjonsintervall på 3,7 år i forskningsprosjektet.

Den andre delen av forskningen viser den økonomiske effekten av en generasjon selektert ved hjelp av teknologien Genomisk Seleksjon. Resultatene ved bruk av denne metoden viser en enda høyere økning i inntekten for produsentene, med tilvekst på ytterligere 4 prosent, FCR redusert ytterligere med 8 prosent, luseresistens økte med en ekstra 9 prosent og filetutbytte gikk opp 4 prosent. Totalt ga dette en merverdi per generasjon på 291 Euro/tonn for oppdretter.

– Det er utrolig bra resultater! SalmoBreed vil fortsette å bygge partnerskap med forskning og industrielle aktører for å drive fram store produksjonsforbedringer, sier SalmoBreeds Business Development Director, Håvard Bakke. Han har doktorgrad i genetikk og representerer selskapet i FishBoost prosjektet.

Om FishBoost:

Et EU finansiert prosjektsamarbeid som jobber med å forbedre komponentene i avlsprogrammene for 6 ulike arter av fisk som blir oppdrettet i Europa. Målet er å løfte akvakultur til et nytt nivå, og prosjektet har allerede resultert i en lang rekke forskningspublikasjoner. SalmoBreed AS er en av 14 partnere i prosjektet som også inkluderer institusjoner som Universitetet i Wageningen, og Nofima og NMBU fra Norge. FishBoost går over fire år og avsluttes i 2019.
Les mer om FishBoost på http://www.fishboost.eu/

Om Universitetet i Wageningen: 

Wageningen University & Research er et samarbeid mellom universitetet i Wageningen og Wageningen Research Foundation. Universitetet er det eneste i Nederland som har spesiell fokus på temaet «sunn mat og levende miljø». Institusjonen jobber i tett samarbeid med myndighetene og industrielle miljøer og har 6.500 ansatte og 12.000 studenter fra over hundrede land i verden. Mer informasjon på https://www.wur.nl/

Om SalmoBreed: 

SalmoBreed AS er verdensledende innen avl og genetikk på atlantisk laks. Selskapet har hovedkontor i Bergen og er eiet av det britiske børsnoterte selskapet Benchmark plc. SalmoBreed inngår i divisjonen Benchmark Genetics sammen med søsterselskapene StofnFiskur (Atl. Laks), Akvaforsk Genetics, Spring Genetics (Tilapia), Benchmark Genetics Colombia (L. Vannamei reker) og Benchmark Genetics Chile (Atl. Laks, Coho Laks, Regnbueørret). Mer informasjon på www.salmobreed.no

Om Akvaforsk Genetics: 

Akvaforsk Genetics er ledende innen tekniske genetiske tjenester til akvakulturindustrien. Selskapet har omfattende erfaring i design, implementering og teknisk drift fra over 25 avlsprogrammer for fisk og skalldyr i Europa, Asia og Latin Amerika. Akvaforsk Genetics bistår Benchmark Genetics sine avlsprogrammer på laks, reker og tilapia, herunder også SalmoBreed-stammen. Les mer om Akvaforsk Genetics på http://akvaforskgenetics.com/

Den faktiske økonomiske gevinsten er avhengig av avlsmålene

- Jeg forventer at slike resultater kan opprettholdes over flere generasjoner, selv om beregningene blir mer usikre lengre frem i tid. Så lenge det genetiske mangfoldet opprettholdes ved å kontrollere graden av innavl, vil nivåene på egenskapene forbedres gjennom seleksjon. Den økonomiske effekten for oppdretter vil derimot kanskje ikke forbli lineær, slik at fremtidig økonomisk gevinst kan endre seg. På den andre side er det jo muligheter for ytterligere økning i gevinst gjennom forbedringer i den genomiske teknologien, reflekterer forskeren Kasper Janssen.

Han tilføyer at studien han har gjennomført selvsagt ikke tar hensyn til alle variabler i produksjonen, men mener likevel at de underliggende konklusjoner av forskningen både er slående og solide.

- Det er viktig å notere seg at den faktiske økonomiske gevinsten kan avvike fra resultatene i studien fordi avlsselskapene kan vektlegge avlsmålene annerledes enn det som prosjektet har gjort. De genetiske parameterne kan være forskjellige og flere egenskaper er lagt inn i avlsmålet enn i denne simuleringen; for eksempel resistens for IPN, PD, AGD. Uansett viser resultatene en signifikant undervurdering av genetisk fremgang hos lakseprodusentene. Forbrukerne vil også kunne ha glede av den genetiske fremgangen gjennom lavere priser på laks på grunn av høyere produksjonseffektivitet hos produsentene. Den miljømessige påvirkningen av produksjonen vil også kunne reduseres, påpeker Janssen.

*Valutakurs 11.09.18: 1 Euro = 9,7 NOK