Dette kan lokke størjen mot oppdrettsanlegg

Om artikkelen

Artikkelen bygger på bacherloroppgaven «Makrellstørje (Thunnus thynnus) ved oppdrettsanlegg langs norskekysten», levert ved NTNU Ålesund i mai 2026. Veiledere Stig Atle Tuene, Grete Hansen Aas og Leif Nøttestad fra HI i Bergen.

Les hele oppgaven her.

Vår studie tyder på at størjen først og fremst oppsøker områdene rundt merdene for å jakte på villfisk som makrell, som i sin tur trolig tiltrekkes av mattilbud fra fôring i merdene. Jakten som makrellstørjen utfører på villfisk rett utenfor merdene, får likevel konsekvenser, i enkelte tilfeller, både for noten og for fisken på innsiden. Dette er et utdrag av bacheloroppgaven til Ine og Tuva, Institutt for biologiske fag, NTNU i Ålesund.

Bakgrunn

Forekomsten av makrellstørje (Thunnus thynnus) har økt betraktelig de siste årene i norske farvann. Dette startet med den spede tilbakekomsten i 2012, etter flere tiår med mer eller mindre fravær av makrellstørje i våre farvann. Dette har sammenheng med blant annet kraftig økt bestandsstørrelse gjennom tøff forvaltning og kontroll, og god rekruttering av østlig makrellstørje som gyter i Middelhavet og hvor de velvoksne og største individene beiter i våre nordlige produktive farvann.

Problem

På samme tid tilbakekomsten av makrellstørjen i norske farvann var et faktum, har det kommet flere meldinger om og dokumentasjon fra individer som har trengt gjennom notveggen og inn i oppdrettsmerder. Gjennomgangen vår viste totalt 42 registrerte hendelser i perioden 2015-2025, i området fra Rogaland til Nordland. Hendelsene forekom hovedsakelig fra august til november, sammenfallende med størjens beitevandring til norske farvann. De fleste hendelsene ble registrert på Vestlandet. 

Et møte med en makrellstørje på flere hundre kilo skaper store utfordringer for en oppdrettslokalitet. Det kan oppstå hull i noten og risiko for rømming, samtidig som håndtering kan kreve ekstra praktiske utfordringer og personell. Også oppdrettsfisken kan bli påvirket. Men det er fortsatt uklart hvorfor størjen oppsøker anleggene: Er oppdrettsfisken målet, eller følger makrellstørjen villfisken som samler seg rett utenfor merdene?

Innsamling av data fra tre kilder

For å undersøke dette kombinerte vi gjennomgang av mediesaker og rapporterte hendelser, med intervjuer og videoanalyse. Syv informanter deltok: fem lokaliteter som hadde hatt makrellstørje inne i merd, og to fra lokaliteter som hadde observert størje utenfor. I tillegg analyserte vi 11 opptak fra fôringskamera ved én oppdrettslokalitet, der atferden til makrellstørje, laks og villfisk kunne vurderes. Opptakene varte i 12 minutter og 26 sekunder og ble delt inn i 26 sekvenser der atferden til makrellstørje, laks og villfisk kunne vurderes.

Rapportere hendelser samt intervjuer

I gjennomgangen kom det blant annet frem at størje hadde entret noten (laget hull) på dyp mellom 8 og 24 meter, det vil si i notas nedre, koniske del opp til midt på sylindrisk del. Vekten på størje som hadde gått gjennom nota varierte fra 278 til 420 kg. Flere informanter mente at makrellstørjen jaktet på makrell rundt merdene.

Videoene viste størje tett på makrellstim

Den vanligste registrerte atferden var at makrellstørje fulgte makrellstim på utsiden av merden. Dette ble observert i 16 sekvenser. Rolig sirkulering rundt noten ble registrert i 12 sekvenser, mens tydelig akselerasjon forekom i fire. Akselerasjon skjedde hovedsakelig når størjen svømte mot villfisken. Makrellen ble observert nær notveggen i alle sekvensene der den var synlig. 

Villfisken kan gjøre merdene til et attraktivt jaktområde

Oppdrettsanlegg kan fungere som samlingspunkt for villfisk (Fish Aggregation Device, FAD). Fôrrester, skjul og strukturen i vannmassene gjør at tettheten av mattilbud for villfisk som makrell og sei, ofte er høy nær notveggen. Slike ansamlinger kan igjen tiltrekke topp-predatorer. I videomaterialet var makrell den eneste villfiskarten som ble observert. Den viste unnvikende atferd i åtte sekvenser og flukt i elleve. Ved flere angrep delte stimen seg, før den samlet seg igjen. I enkelte tilfeller svømte makrell inn i notveggen og satte seg midlertidig fast i maskene.

Videoer og intervjuer støtter forklaringen om at makrellstørjen bruker området rundt merdene som jaktområde for spesielt makrellstimer som samles tett i nærheten av merdveggen. Ved såkalt «ram feeding» angriper makrellstørjen byttet i høy fart, trolig oftest fra dypere og mørkere vannlag som gjør overraskelsesmomentet komplett. Dersom en makrellstim presses mot nota, kan kanskje størjen feilvurdere avstanden til notveggen under jakten i høy hastighet og med stor kraft.

Oppdrettsfiskens respons

Laksen viste unnvikende atferd i 21 av de 26 analyserte sekvensene, mens normal svømmeatferd ble registrert i seks. Vi fant ikke fluktatferd hos laksen slik vi så for makrell (makrellen var jo tettere på størjen). Tre av fem informanter med erfaring fra inntrengning rapporterte redusert appetitt, tettere stim, økt svømmeaktivitet eller at fisken plasserte seg høyt i merden. To informanter observerte ingen tydelig endring. Responsen ser dermed ut til å avhenge av situasjonen, blant annet størjens atferd, avstanden til fisken, hvor lenge den oppholder seg i området og selve håndteringen etter en inntrengning. Endret appetitt eller svømmemønster kan samtidig være et tidlig tegn på at noe unormalt befinner seg i eller nær merden. Flere informanter trakk derfor frem daglig observasjon med fôringskamera som et viktig tiltak.

Mest støtte til jakt på villfisk

Samlet gir resultatene mest støtte til at størjen tiltrekkes av villfisk rundt anleggene, og at inntrengninger kan oppstå som følge av jakt i høy hastighet med påfølgende «feilnavigering» gjennom og inn i selve merden. Flere forhold peker i denne retningen: Størjen fulgte og akselererte mot makrell på video, informantene beskrev jakt på villfisk, og det ble sjelden eller aldri rapportert aktiv predasjon på oppdrettsfisk etter inntrengning. Størjen ble dessuten ofte beskrevet som rolig og sirkulerende inne i merden. Oppdrettsfisk kan likevel ikke utelukkes som et mulig bytte. Datamaterialet er begrenset, og videoene kommer fra én lokalitet og bare fra dagtid.

Behov for bedre dokumentasjon

Mer systematisk registrering av størjens atferd, villfiskmengde, tidspunkt, sikt, lysforhold og skadested i nota vil gi et bedre grunnlag for forebygging. Video fra flere lokaliteter og lengre tidsperioder kan også vise om jaktmønstrene varierer mellom områder og sesonger. For næringen er det særlig viktig å følge med på uventede endringer i appetitt og svømmeatferd, og å inspisere nota raskt dersom makrellstørje observeres i nærheten. Hva kan en gjøre for å redusere fare for inntrenging? Noen av informantene mente at annen type not (spissnot) og annen notfarge (for bedre kontrast) kan hjelpe.