Stig Nilsen, konserndirektør for havbruk i Lerøy Seafood Group snakket om behovet for ett bærekraftsbarometer under FHF sin havbrukssamling 2016. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

- Næringen trenger et bærekraftsbarometer

Stig Nilsen konserndirektør i Lerøy Seafood Group mener næringen må få på plass ett bærekraftsbarometer, og at en må få frem utfordringene laksenæringens tilstedeværelse gir for å samle krefter rundt disse områdene. - Få frem fakta på godt og vondt. For myndigheter, media og ikke minst oss selv for vår egen utvikling.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Nofima leder et FHF-prosjekt der de lager et bærekraftbarometer for alle interesserte i havbruksnæringen. Resultatet av denne tenkes å være en åpen nettportal hvor en kan få innblikk i blant annet økonomisk, miljø og sosial bærekraft over tid.

Stig Nilsen konserndirektør i Lerøy Seafood Group sitter i styringsgruppen til prosjektet og takker FHF under havbrukssamlingen, for at de setter av midler til denne type forskning.

- Jeg tror også vi i fremtiden vil trenge mer midler til denne type arbeid. Å få frem gode analyser på hvordan vi løser samfunnsoppdraget vårt på både godt og vondt. Å bruke forskningen til å forstå interaksjoner er viktig.

Han viser til at en enkel analyse av næringen, fort viser en tendens til å vurdere den ut ifra miljømessig bærekraft, noe som ikke er unaturlig.

- Produksjonen tar plass i allmenningen og er avhengig av miljøet. Den påvirker også miljøet med sin aktivitet. Men bakgrunnen for det hele er matproduksjon og verdiskaping langs kysten, og da må man bedre få frem bærekraften innen den sosiale og økonomiske biten, utdyper konserndirektøren. 

Vil spre kunnskap

Nilsen sier så at det finnes et mylder av informasjon, men at det er noe fragmentert.

- Kunnskapsbehovet for alle de rundt oss er stort. Ikke minst hos myndighetene som skal etablere en forvaltning og legge til rette for vekst og utvikling.

- Ofte kan vi se på myndigheter og direktoratet som bremseklosser men det er gjerne ikke slik. De trenger også kunnskap for å få på plass vekst og en bærekraftig utvikling. Derfor er bærekraftbarometeret viktig.

Han er også tydelig på at dette ikke bare skal gi et glansbilde av næringen.

- Vi må også få frem utfordringene vår tilstedeværelse gir for å samle krefter rundt disse områdene. Få frem fakta på godt og vondt. For myndigheter, media og ikke minst oss selv for egen utvikling. Næringen trenger et bærekraftsbarometer, stadfester han.

Å gjøre kunnskap og forskning tilgjengelig og samle den på ett sted, tror han blir nyttig for alle uansett forhold de har til næringen. Og at man kan utvikle barometeret innen nye områder som blir viktig for næringen i fremtiden.

- Det som er viktig i dag er gjerne ikke like viktig om fem til ti år. Fra vår side er det viktig å gå frem innsatsfaktorer, lønnsomhet og verdiskaping/ringvirkninger, konkluderer han.

Ulike versjoner

Kine Mari Karlsen fra Nofima under FHF sin havbrukssamling 2016. Foto: Linn Therese Skår Hosteland. 

Prosjektet startet opp i juni i år og skal være ferdig i juni 2018, og Kine Mari Karlsen fra Nofima forteller at de nå samler informasjon til å bruke i barometeret.

- Vi er i gang med å jobbe med Fiskeridirektoratet om rømming-statistikker og MOM-undersøkelser til miljøbiten.

- Sosial bærekraft kan være vanskelig å få data på. Når det gjelder miljø har vi eksempelvis MOM-undersøkelser, lakselus og mer, legger hun til.

Den første versjonen av barometeret skal være ferdig i mars neste år.

- Men det er viktig å være klar over at den første versjonen ikke er fullstendig, og vi vil nok be om innspill på eventuelle justeringer, om noe mangler osv.

I starten av 2018 vil det komme en ny versjon som gjerne heller ikke vil være komplett.

- I juni 2018 skal førstegenerasjons bærekraftbarometer være på plass. Forhåpentligvis gir dette da en breiere forståelse for bærekraftig utvikling i havbruksnæringen.