Laser mot lakselus:
Kan teknologi gi mer presis og skånsom kontroll?
Behovet er stort for forebyggende og kontrollerende metoder som kan redusere behandlingsbehovet, og luselaser er en metode som er tatt i bruk i økende grad de siste årene.
Til tross for at luselaser har vært tilgjengelig kommersielt i over et tiår, finnes det begrenset uavhengig vitenskapelig dokumentasjon når det kommer til effekt på lus og om luselaseren påvirker fiskevelferd. Det FHF-finansierte prosjektet Forebygging og kontroll med lus – et dypdykk i effekt og fiskehelse ved bruk av laser (ContrLaser) har derfor som mål å kartlegge teknologiens reelle effekt på lakselus og hvordan den påvirker laksens velferd. Prosjektet ledes av Åkerblå, som sammen med forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Havforskningsinstituttet (HI), Deakin University og BDO, nå er i gang med å gjennomføre en systematisk evaluering av laserens effekt og eventuell velferdspåvirkning.
I det FHF finansierte prosjektet «Lusepraksis» med samme prosjektgruppe som i ContrLaser, ble erfaringer fra bruk av laser hentet inn fra næringen. Erfaringene varierte, men flere meldte om god effekt med redusert antall behandlinger. I ContrLaser undersøker vi effekt nærmere gjennom laboratorieforsøk, mellom-skala uttesting og innhenting av feltdata.
– Vårt mål er å få en objektiv og vitenskapelig vurdering av laserens effekt sier prosjektleder Mari Viken Kjønstad, i siste utgave av Norsk Fiskeoppdrett.
Begrenset dokumentasjon på laserens effekt
Laser som tiltak mot lus bygger på prinsippet om at en lysstråle med tilstrekkelig energi treffer lakselusen. Treffpunkt skal føre til skade og død hos parasitten, uten negativ påvirkning på verten. I teorien kan dette gi kontinuerlig avlusning uten behov for manuell håndtering av fisken, også kalt kontrollerende tiltak.
Det er få vitenskapelige studier der laserens effekt er undersøkt. I ett studie publisert i 2020 (Bui et al. 2020), ble laserens effekt studert i tre kommersielle snorkelmerder, sammenliknet med tre snorkelmerder uten laser. Studien pågikk i 54 dager, fra desember 2018 til januar 2019, uten funn av signifikant reduksjon i lusenivåer. I senere tid har det kommet en artikkel tilknyttet Stingray Marine Solutions AS (Worm et al. 2026) hvor man gjennom bruk av store, nasjonale datasett og statistiske modeller har sammenliknet anlegg med og uten optisk avlusning, og funnet en robust sammenheng mellom bruk av teknologien og redusert behov for avlusing.
Fra laboratoriestudier via småmerder til fullskala testing
For å få en mest mulig komplett forståelse av laserens virkning, vil prosjektet inkludere tre nivåer av testing; laboratorieforsøk, mellomskala uttesting og feltstudier i kommersielle oppdrettsanlegg.
Laboratorieforsøk utføres ved NTNU med fokus på hvordan selve lasereksponeringen påvirker lusen. Studier vil kartlegge treffpunkt, skadeomfang og eventuell påvirkning på parasittens overlevelse, utvikling og reproduksjon. Dette vil gi økt innsikt i mekanismene bak laserens effekt.
Cecilie Miljeteig, forsker ved NTNU, forteller at de har gjennomført noen preliminære forsøk og resultatene viser at man kan oppnå høy dødelighet ved bruk av riktig eksponeringsdose, og det meste av denne dødeligheten inntrer i løpet av det første døgnet etter eksponering.
– Vi ser også at det er noen lus som overlever, og at de som overlever det første døgnet ser ut til å klare seg like godt som lus som ikke er truffet av laser. Det er også hentet inn lus med synlige laserskader fra kommersielle oppdrettsanlegg med laser. Her fant vi ingen forskjell i overlevelse mellom lus med laserskader og lus uten synlige laserskader, som også gir indikasjoner på at den lusa som overlever den første tiden etter treff av laser klarer seg godt, sier NTNU-forskeren.
Havforskningsinstituttet (HI) skal gjennomføre mellom-skala forsøk for å evaluere fiskevelferd og avlusende effekt ved bruk av laser gjennom alle årstider. Faktorer som fisketetthet/-størrelse og lusenivå/-stadium skal testes systematisk for vitenskapelig dokumentasjon. Lus vil tidvis bli oppsamlet med planktonduk og vurdert for skade, overlevelse og reproduktiv evne av NTNU.
– Når vi har funnet laserens avlusende effekt gjennom repetitiv bruk under ulike forhold i kontrollerte forsøk skal vi modellere den forventede avlusende effekten i større skala og sammenlikne med de kommersielle dataene, sier Frode Oppedal, forsker ved HI.
Åkerblå henter inn og analyserer kommersielle lusedata, samt utfører vitenskapelig tellinger på lokaliteter med laser. Faktisk luseutvikling sammenliknes med forventede lusetall ut fra inngående tellinger.
Økonomiske og strategiske vurderinger
Selv om laser kan redusere behovet for avlusinger, innebærer teknologien en betydelig investering for oppdretterne. I ContrLaser skal det gjennomføres kost-nytte-analyse. Økonomiske faktorer som investeringskostnader, drift og vedlikehold skal vurderes opp mot eventuelle besparelser i redusert avlusningsbehov og forbedret fiskevelferd.
– For at teknologien skal være levedyktig, må den være både effektiv og økonomisk bærekraftig. Vi vil beregne reelle kostnader ved bruk av laser og se på hvilken nytteverdi den gir i praksis, sier Morten Lernes i BDO.
Erfaringer fra næringen
Flere oppdrettsaktører har allerede testet laser i sine anlegg, og deler sine erfaringer gjennom referansegruppe eller næringsdialog. I prosjektet skal vi hente inn og dele erfaringer fra oppdrettere som har lykkes med laser som kontrollerende tiltak mot lus.
– Vi har sett at laser fungerer godt som et enkeltstående tiltak, men også i kombinasjon med andre løsninger. Laserne er helt sentrale i vår luseforebyggende strategi og gir oss mulighet til å redusere lusenivåene jevnt over tid, hvilket skåner fisken for de store påkjenningene som tradisjonelle behandlinger kan medføre, sier Roar Kuntze, leder for laser i Nordlaks Oppdrett AS, en av de tilknyttede næringspartnerne i prosjektet.
Tiltak som kan øke effekten ved bruk av laser er avgjørende, grunnet det store behovet for kontroll på lusesituasjonen og å redusere antall lusebehandlinger. Om virkemidler, som laser, har tilstrekkelig effekt, vil man kunne øke forutsigbarheten til oppdretter, samt redusere påkjenningen fisken blir utsatt for ved dagens gjentatte behandlinger.
– Hovedmotivasjonen vår i prosjektet er å gi næringen uavhengig dokumentasjon som kan brukes som beslutningsstøtte for å bedre fiskevelferden gjennom redusert behov for antall avlusinger. Vi vil også vurdere hvordan lasere kan brukes strategisk. For eksempel, dersom bruk av lasere gjennom vinteren kan redusere behovet for håndtering ved kalde sjøtemperaturer, vil dette ha stor betydning for fiskevelferden, avslutter prosjektleder Mari Kjønstad.
Referanser:
Bui S, Geitung L, Oppedal F, Barrett LT. Salmon lice survive the straight shooter: A commercial scale sea cage trial of laser delousing. Prev Vet Med. 2020 Aug; 181:105063. doi: 10.1016/j.prevetmed.2020.105063. Epub 2020 Jun 18. PMID: 32593083.
Worm M, Bulla J, Pettersen JH, Frenzl B. Control of salmon lice through optical delousing in commercial salmonid aquaculture. https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2025.742910