Risikoreduksjon for landbasert oppdrett

Siden 1991 har Benchmark Genetics produsert laks på land på Island. I dag eksporterer selskapet rogn til hele verden, både til konvensjonell produksjon og for den nye produksjonsformen med stor laks i RAS.

– Vi ser det kan være utfordringer med rett kompetanse og gode kanaler for informasjonsutvikling. Det vil alltid være hendelser som kan inntreffe i en produksjon og god dialog i bransjen på tvers av produsenter, grenser og leverandører er viktig i å sikre best mulig fiskevelferd, sier Seim.

I et webinar om fiskevelferd i RAS-produksjon, gav Seim oppdrettere nyttig innsikt om biosikkerheten til landbaserte systemer og hvordan Benchmark Genetics jobber med dette gjennom rogn-til-rogn syklusen. For at selskapet skal ha mulighet til å eksportere rogn til en rekke land, kreves det en helhetlig tankegang i produksjonssyklusen i forhold til helsestatus og helseovervåkning.

– I et rogn-til-rogn-perspektiv er fiskehelse og velferd et arbeide som krever en systematisk tilnærming. For å redusere risikoen for nedsatt fiskevelferd, er det viktig med god internkontroll og en helhetlig tilnærming. Vi har både interne og offisielle screeningprogrammer for ulike mikroorganismer hvor vi har risikobasert screening for beste sjanse å finne sykdomsfremkallende varianter, forklarer Seim.

Ytelsesindikatorer for fiskevelferd

For å sikre best mulig systematisk oppfølgning og kontroll, bruker Benchmark Genetics interne produksjonsprogrammer hvor alt av produksjonsinformasjon inklusive screeninger og helsedata lagres. I dette interne fiskehelse- og velferdsprogrammet lagres resultat fra fiskevelferd, vannkvalitet og produksjonsdata sammen med prøver, funn og diagnoser for å gi en omfattende oversikt og et beslutningsgrunnlag til våre medarbeidere som jobber med fiskehelse og produksjon.

– Benchmark har noen nøkkel fiskevelferds KPI’er som scores regelmessig i produksjonen vår. Disse inkluderer karbilde, fiskens atferd, finnestatus, gjellelokkstatus, innslag av deformiteter, hudhelse, og vannkjemi, sier Seim.

Når det jobbes med ulike hendelser som kan inntreffe i produksjonen, er disse delt inn i fisk, vann og vektor, hvor en for hvert område har ulike hendelser som kan inntreffe beskrevet

– I slike vurderinger ser vi på mulige konsekvenser gitt en hendelse, i tillegg til vurderinger om sannsynligheten for at hendelsen vil inntreffe. Disse to multiplisert gir et tall for risiko. Risikovurderinger er ferskvare og gjelder kun for en kort tid og gjerne konkret for en håndtering eller operasjon, forklarer Seim.

Trussel for biosikkerheten

Et nytt anlegg er i prinsippet fri for mikroorganismer og har gode muligheter for å opprettholde denne statusen. Truslene er alt du tar inn på anlegget av biologisk materiale, både bevisst og ubevisst, og du bør ha utført en risikovurdering før du starter drift, forteller Seim:

– Rogn vil være produsert med høy biosikkerhet, mens vannet har vært gjennom både mekaniske- og UV-filtre. Ansatte og besøkende vil bevege seg rundt på anlegget, og menneskelige feil vil alltid være en risiko. En teknisk feil kan fort føre til redusert fiskevelferd, som vil gjøre fisken mer utsatt for sykdommer.

Kjenner vi godt nok til de neste utfordringene?

Den konvensjonelle, merdproduksjonen av atlantisk laks er i dag en stor industri hvor det er høy åpenhet rundt utfordringene som næringen har. Dette gjør at leverandørene vet hvor de bør plassere ressursene sine for å bidra til å enten løse eller redusere et problem.

– All-in, all-out-prinsippet og generasjonsskiller er viktig i forebyggende fiskehelse. Vi er godt kjent med utfordringene, og vet hva de koster. Våre verktøy gir en god indikasjon på hvilke utfordringer vi kan finne løsninger på, men en ytterligere åpenhet og offisiell statistikk vil komme enda flere til gode, forteller Seim.

Lukkede produksjonssystemene har fordeler sammenlignet med konvensjonelt oppdrett for å ivareta biosikkerhet, men kan ha ulemper på andre områder.

– Storskala RAS-produksjon etableres i helt nye geografiske områder, og da vil det naturligvis være begrenset med erfaringsdata fra lokale forhold. En del informasjon kan fremskaffes på forhånd, som for eksempel gjennom undersøkelse av vannkilder, grunnforhold og annet. Men mesteparten kommer med erfaring fra drift. Støter man på nye utfordringer så vil fiskevelferden være tjent med at produsentene på forhånd har etablert gode kanaler for erfaringsutveksling, kommenterer Seim.