Biosikkerhet i stamfiskproduksjonen: - En forutsetning for bærekraftig lakseproduksjon

I Benchmark Genetics drifter vi ni forskjellige landanlegg i Norge, Island og Chile. Anleggene er avlssentre hvor vi utøver avlsarbeidet, og til å produsere stamfisk og rogn. Her produserer vi familier, har påvekst av stamfisk og strykestasjoner for fisken.

Våre anlegg og produksjonssteder har ulik status i forhold til internasjonale standarder og retningslinjer for biosikkerhet (se faktaboks om biosikkerhet). På Island har Benchmark Genetics StofnFiskur jobbet langsiktig og målrettet med biosikkerhet, hvor fokuset har vært å redusere biologiske og teknologiske risikoelementer i produksjonen. Dette har resultert i den høyeste status på området i bransjen, og som gir anledning til å eksportere rogn til alle verdenshjørner.

Produksjon av stamfisk innebærer en høyere biologisk risiko sammenlignet med vanlig lakseproduksjon. Årsaken til dette er blant annet en lengre produksjonssyklus, og at stamfisken på et tidspunkt vil kjønnsmodnes, noe som medfører at fiskens immunforsvar svekkes. Dessuten kan seleksjonsarbeidet, noe som krever flere håndtering og sortering i et produksjonsløp, bidra til økt stress hos fisken. Det er derfor viktig med god kjennskap til stammen, sykdomshistorikk, ha gode prosedyrer i driften av avlsarbeidet, samt gode lokaliteter for å utøve en så skånsom og biosikker stamfiskproduksjon som mulig.  

Det er teknologiske og driftsmessige risikoer i stamfiskproduksjon. Menneskelig ferdsel og inntak av driftsvann er eksterne faktorer som er en risiko for biosikkerheten. Aktuell «risikoferdsel» på anlegget er egne ansatte som ikke overholder tilsynsrundene i rette rekkefølger ifht fiskegrupper eller eksterne som har vært i kontakt med annen fisk innen et kort tidspunkt. Inntaksvann på anleggene våre er filtrert og desinfisert ferskvann og/eller sjøvann. Vi har både resirkulering og ulike grader av gjennomstrøm/ gjenbruk av vann, og muligheter til å velge. Vannprøver tas jevnlig for å kontrollere vannkvalitetsparametre for å sikre optimalt vann til fisken.

Vi har derfor et sterkt fokus på områder hvor vi kan redusere risikoelementene samtidig som vi sikrer en forsvarlig drift.

Ulike risikoer har ulike sannsynligheter og konsekvenser. Mulig konsekvensene av en hendelse er redusert leveringsmulighet (for eksempel ved tap av ILA frie segment), tap av omdømme, fiskevelferd, generell kvalitet, og økonomisk tap. Sannsynlighetene for at en hendelse skal skje graderes på en annen side mellom ingen/lav til høy basert på erfaringer, trender og historikk.

Hvilke tiltak kan bidra til å redusere risikoer?

Vi driver våre anlegg som kategori 1 anlegg (se fakta om biosikkerhet nedest i artikkelen) som enten er ILA frie eller under overvåkning for å kunne bli erklært som det. En av de største risikoer i vår produksjon er nettopp ILA-påvisning (enten virus eller syk fisk), da konsekvensen er utslakting av verdifulle stamdyr, tap av ILA-fritt segment og økonomiske tap. Det tar videre lang tid å få tilbake sine ILA frie segmenter.  Konsekvensen vil selvfølgelig variere i forhold til når en eventuell påvisning skjer i produksjonssyklusen med generell regel om at jo senere, dess større konsekvens. En risikomodell for en stamfiskprodusent vil være ulik mellom selskap, anlegg og regioner, og kan gjerne se slik ut (figur 1).

I vurderingen av de ulike risikofaktorene bruker vi kunnskap om fisk, smitten (virus/bakterier/parasitter) smittestoff (patogen) og miljøet for å se på hvilke faktorer vi kan/skal jobbe med for å redusere risikoen. En rekke tiltak vil alltid være implementert i en produksjon for å  bidra til å begrense potensielle tap og forbedre helsen og velferden til fisken, men det vil alltid være rom for flere. I produksjon av stamfisk er det viktig å spre risiko i tid og rom (geografi). I forhold til tid så har vi flere årsklasser parallelt i produksjon, i tillegg til innfryst melke fra høyverdige hannfisk på lager i våre Cryobanker. Der vi har stamfisk i produksjon, har vi fokus på spredning i geografi, avstand mellom anlegg, og lokaliteter som er skjermet og godt egnet for stamfiskproduksjon.

Stamfisk på land fra rogn-til-rogn – fremtidens produksjonsmodell?

Stamfisk og rognproduksjon er en syklisk produksjon hvor det ikke er noe absolutt start- eller sluttpunkt. Derfor må man ha et «rogn-til-rogn» fokus i fiskehelsearbeidet. En syklus kan også gi opphav til sirkulering av smittestoff, men den gir også muligheter til å bryte slike om de finnes. Ett tiltak kan være å fjerne fisk som har fått positiv påvisning av uønsket smittestoff.  I slike tilfeller er det viktig å først avklare nytteverdien med å fjerne disse individene fra populasjonen. Dette kan være klinisk frisk fisk med høy avlsverdi, og som en ikke uten videre bør destruere. Selv om det er lagt opp til buffer i produksjonen som en risikoreduserende faktor, er det likevel viktig å avveie utkastfaktorer mot poenger som kunnskap omkring overførbarhet fra stamfisk, muligheter for å redusere agens (vask av egg, desinfeksjon), validiteten av analyser (falske negative eller positive) og tap av verdifullt genetisk materiale.

På Island har langsiktig arbeid med biosikkerhet gitt resultater

I produksjonen vår på Island med stammen StofnFiskur har vi i en årrekke jobbet systematisk med å fjerne positive individer av den ikke-sykdomsfremkallendesmittestoff varianten av ILA viruset (HPR0) på strykelinjen. Her har man tatt prøver av gjelle, milt, nyre og hjerte hvor positive fisk har blitt kassert fra videre avl/produksjon. Dette arbeidet har gitt svært gode resultater. Fra et allerede lavt nivå av viruset i 2009, har vi klart å redusere forekomsten av viruset ytterligere (Figur 2).

Denne observasjonen kan lede til å konkludere at HPR0 overføres vertikalt.  Vi mener imidlertid at grunnlaget ikke er tilstrekkelig for å kunne konkludere slik fra denne observasjonen og forskningen for øvrig. Vi har til eksempel ikke funnet HPR0 fra prøver tatt av fisk på settefiskanlegget vårt på Island. Det er også  blitt dokumentert at vi har to ulike varianter av HPR0 mellom de to påvekstanleggene, og ingen av disse er påvist i de viktigste eksportmarkedene for rogn fra StofnFiskur - en observasjon som underbygges av solide data fra Færøyene. En viktig årsak til at vi ser en reduksjon av HPR0 i produksjonen kan være at vi har fjernet de individer som i stor grad plukker opp viruset i løpet av en lang produksjonssyklus og at det er en effekt av avlsarbeid og ikke brutt smittekilde vi ser.  

For en stamfiskprodusent er det viktig å ha kontroll med HPR0 status og ha tiltak for å redusere den prevalensen som måtte forekomme. Det er en generell oppfatning at HPR0 kan mutere til smittestoff variant av ILA viruset, og dette er en risiko som vi i Benchmark Genetics aktivt jobber for å minimere.

Kunnskapsoverføring fra Island til SalmoBreed Salten

For vårt nye anlegg i Salten har vi helt siden planleggingsstadiet tatt hensyn til de ulike elementer i sykdomstriangelet fisk- smittestoff og miljø. Biosikkerhet har vært en viktig premissgiver i designet av anlegget og vi har implementert langvarig kunnskap fra vår produksjon på Island i arbeidet med produksjonsplanene.

Ett tiltak på design har vært å tilrettelegge for omvisning for kunder og samarbeidspartnere, uten at en fysisk går inn i produksjonshallene. Dette har vi løst gjennom å designe en visningskorridor med vinduer hvor det er mulig å følge produksjonsprosessen fra utsiden.  Det er også utstrakt bruk av kameraer slik at vi kan følge produksjonen på ulike skjermer i kontrollrommet. Vi har også laget en formidlingsløype med informasjon og fysiske installasjoner for å forklare produksjonssyklusen til stamfisk, og hvordan avlsarbeidet foregår. Da får våre besøkende et inngående innblikk i driften uten å være fysisk i kontakt med utstyr, tanker, fisk eller rogn. Dette er også tiltak som er viktige for å tilfredsstille de kravene vi er underlagt nå, og fremtidige krav i diverse godkjenningsordninger.

Andre risikoer som må bearbeides

Inntaksvannet kan være en potensiell smittekilde man må ha under kontroll ved landbasert produksjon. Hos SalmoBreed Salten har vi valgt en løsning med dobbel UV for både ferskvann og sjøvann, hvor styrker opp mot 220 MJ/cm2 blir oppnådd. Hver av våre 4 produksjonshaller for stamfisk har separate sluser inn, skillevegger mellom to og to kar, individuelle luftere per kar og full mulighet til å variere mellom gjennomstrøm og ulike grader av gjenbruk per kar. I en av hallene har vi resirkulering og biofilter, men med full fleksibilitet til å bytte tilbake til gjenbruk eller gjennomstrøm per kar dersom forhold skulle tilsi det. Biofilteret stenges ned mellom hver generasjon av fisk, og indre vegger er dekket av PE plast for å kunne vaske og desinfisere på en tilfredsstillende måte.

For å kunne ivareta fiskehelsen, fiskevelferden og biosikkerheten best mulig, har vi både intern- og eksternt helsepersonell som overvåker fisken i anlegget. Dette mener vi er en god løsning og sikrer både rett kompetanse og kontinuitet i forhold til arbeidet med risikoreduksjon.

Kan vi bli «verdensmester» i biosikkerhet for stamfisk?

Vi har som mål å være i forkant på biosikkerhet for stamfisk. og da er det ikke anledning til å ta noen snarveier! Vi jobber sammen med resten av næringen for å bedre kunnskapen rundt ulike smittestoff og biosikkerhet da vi mener at slik kunnskap bør deles til det beste for bransjen og fisken. Et overordnet mål for stamfiskprodusentene må være å forhindre situasjoner der påvisninger på stamfisk medfører manko på rogn for leddene videre i produksjonssyklusen. Vi må også sikre frisk rogn og fisk til verdensmarkedet. I dag leverer Benchmark Genetics rogn til 21 land i verden, og dette hadde vi ikke oppnådd dersom biosikkerheten ikke var plassert i høysetet i vår produksjonsmodell.