– Derfor må sjømaten få en nøkkelrolle

– For at Norge skal utvikle et bærekraftig og robust matsystem i fremtiden, kan det ikke gjøres uten at sjømat, Norges nest største eksportnæring, er en av pilarene det hviler på, sier Trude Nordli, fagsjef for miljø i Sjømat Norge.

Stortinget har bedt regjeringen starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer. Målet er å sette folkehelse, klima, natur, landbruks- og matpolitikk i sammenheng. Utvalgets tilrådninger skal bidra til å styrke bærekraft, selvforsyning og beredskap. 

I høringsinnspillet peker Sjømat Norge på at sjømat må få en sentral plass i denne politikken. Både som klimavennlig proteinkilde, som grunnlag for verdiskaping langs kysten, i beredskap og som en bærebjelke i nasjonal og global matsikkerhet.

– Vi tar for gitt at sjømaten, på lik linje med landbruket, blir tatt inn som en av hjørnesteinene i det videre arbeidet med utredningen. I et folkehelse-, klima-, mat- og beredskapsperspektiv er sjømat en del av løsningen, sier Nordli i Sjømat Norge.

En bærebjelke i matsikkerhet og beredskap

Sjømatnæringen er et av Norges viktigste bidrag til global matsikkerhet. Over 90 prosent av all norsk sjømat eksporteres tilsvarende nesten 40 millioner måltider hver eneste dag. Norge er verdens største sjømateksportør målt i verdi, og bidrar med viktige proteiner og næringsstoffer til millioner av mennesker over hele verden.

– Norge har et sjømatkammer som er viktig for verden, og spesielt for våre partnere i Europa og Norden, i tillegg til oss selv, sier Martine Werring-Westly, direktør Industri i Sjømat Norge.

For sjømat er en avgjørende ressurs i nasjonal beredskap. Beregninger fra Menon Economics, utført for Nærings- og fiskeridepartementet, viser at den norske sjømatproduksjonen alene kan dekke om lag 66 prosent av befolkningens kaloribehov dersom landet skulle bli isolert fra omverdenen. Pandemien viste også at sjømatverdikjedene er robuste. Men det er viktig at Norge nå sikrer god tilgang på markeder og logistikk for å kunne omfordele sjømat til innenlands konsum før en krise oppstår.

– Selvforsyningsgrad sier lite om reell matberedskap. I denne beredskapen spiller sjømat en helt sentral rolle, understreker Werring-Westly i Sjømat Norge. 

Sjømat som beredskap og sikkerhetspolitisk ressurs

Beredskap handler ikke kun om lager av korn, men om evnen til å sikre befolkningen nok og trygg mat når det oppstår kriser. I dette er sjømaten avgjørende. Nettopp for å sikre at folk har nok og trygg mat i krisetider kan ikke sjømaten være et tillegg til, men en fullintegrert del av matberedskapen.

Sjømat Norge mener at beredskapspotensialet altså hvor mye mat Norge faktisk kan produsere og fordele i en krisesituasjon bør veie tyngre enn den tradisjonelle selvforsyningsgraden, som kun måler hvor stor andel av vanlig kosthold som produseres innenlands.

– Ved kriser og krig vil vi tilpasse kostholdet. Da handler det om å sikre nok mat, og ikke nødvendigvis helt den samme maten som i dag, sier Martine Werring-Westly, direktør Industri i Sjømat Norge. 

Sjømatnæringen er i stor grad eksportrettet, men har vist seg å være robust og fleksibel under pandemien. Organisasjonen peker likevel på behovet for bedre beredskapsplaner for sjømat, blant annet for logistikk, prioritering av drivstoff og transport, og muligheten til rask omfordeling fra eksport til innenlands konsum.

I tillegg løfter Sjømat Norge frem at sjømatnæringen har en sikkerhetspolitisk dimensjon: aktiviteten i fiskeri og havbruk bidrar til bosetting, infrastruktur og suverenitet langs kysten. En levende kyst er også en sterk kyst, både økonomisk og strategisk.

– Bosetting og aktivitet langs kysten er viktig premiss for både beredskap og suverenitet. Sjømatnæringen er en forutsetning for dette, understreker Werring-Westly i Sjømat Norge.

En klimavennlig del av løsningen

Matproduksjon står for rundt 30 prosent av de globale klimagassutslippene. Samtidig skal verdens matproduksjon økes betydelig for å mette en voksende befolkning. Dette er et krevende dilemma, og her kan sjømat være en del av løsningen.

Sjømat har generelt et langt lavere klimaavtrykk enn landbasert kjøttproduksjon. Villfanget fisk krever ingen fôrressurser, mens havbruk utnytter fôret langt bedre enn de fleste landdyr. Samtidig investerer sjømatnæringen tungt i bærekraftige fôrråvarer basert på alger, insekter, gjær og restråstoff, og i elektrifisering av både fartøy og havbruksanlegg.

– Norsk sjømat er blant de mest klimavennlige proteinkildene vi har. Økt konsum av sjømat er bra både for klimaet og folkehelsen, sier Trude Nordli, fagsjef miljø i Sjømat Norge.

For å fortsette arbeid med utslippskutt forutsetter det økt satsing på elektrifisering, energieffektivisering og bruk av bærekraftige råvarer, samt at myndighetene legger til rette for stabil krafttilgang og forutsigbare rammevilkår langs kysten.

Elektrifisering og ny teknologi kan redusere utslippene betydelig, men det forutsetter stabil krafttilgang og utbygd infrastruktur langs kysten. Samtidig må avgiftssystemene utformes slik at norske produsenter ikke mister konkurransekraft i møte med andre land som har lavere klimakrav.

Helsegevinst

Sjømat er ikke bare viktig for klima og ressursutnyttelse, men også for helsen. Økt inntak av fisk og sjømat gir viktige næringsstoffer som er i tråd med norske kostholdsråd.

– Et bærekraftig matsystem handler også om folkehelse. Å spise mer sjømat er bra både for kroppen og for kloden, sier Trude Nordli, fagsjef miljø i Sjømat Norge.

Økonomisk og sosial bærekraft

Sjømatnæringen er avgjørende for verdiskaping, arbeidsplasser og aktivitet i kystsamfunn over hele landet. Den sysselsetter titusenvis av mennesker og er en viktig motor for distriktsøkonomien. Bedriftene er lønnsomme, uten subsidier, og bidrar med både eksportinntekter og lokal utvikling.

Videreutvikling av lokal foredling og bedre utnyttelse av restråstoff kan skape enda flere arbeidsplasser og styrke næringsgrunnlaget langs kysten.

I tillegg eksporterer Norge ikke bare sjømat, men også teknologi, innovasjon og kompetanse som bidrar til bærekraftige matsystemer globalt. På den måten er norsk sjømatnæring en nøkkelaktør i overgangen til et mer bærekraftig, robust og rettferdig matsystem, både nasjonalt og internasjonalt.