Tredobling av omega-3 i fôr: gir det målbar effekt?
Fôret er en særdeles viktig innsatsfaktor når en laks skal avles opp fra 0,2 gram ved startfôring til 5–6 kg ved slakt. Ifølge Fiskeridirektoratets lønnsomhetsanalyser siste år utgjør fôrkostnadene 40-50 % av den totale produksjonskostnaden. Dette er til tross for at fôrresepten har gjennomgått en storstilt endring de siste tiårene, der mer kostnadseffektive planteråvarer i stor grad har erstattet de tradisjonelle marine råvarene. Transformasjonen fra marinbaserte fôrresepter har vært helt nødvendig for vekst og utvikling av norsk havbruksnæring. En resept tilsvarende den som ble benyttet på 90 tallet hadde i dag (H2 2026) kostet omtrent det dobbelte av dagens vekstfôr. Langkjedede omega-3 fettsyrer er de mest kostnadsdrivende næringsstoffene i en fôrresept. Mens det er store mengder protein tilgjengelig globalt, er det svært begrensede mengder av marine omega-3 fettsyrer tilgjengelig. Omega-3 fettsyrene EPA og DHA kommer tradisjonelt fra fiskeolje, som er en sterkt begrenset ressurs med høy prisvolatilitet. Som en direkte konsekvens av dette har man de siste 20 årene sett en gradvis nedgang i nivåene av EPA og DHA i fôr til laksefisk.
Endringen har i hovedsak bestått i at rapsolje har erstattet fiskeolje. Innholdet av EPA og DHA i dagens fôr ligger på rundt en tredel av nivåene som ble benyttet for 25–30 år siden.
Det er gjennomført en rekke kontrollerte studier for å avdekke hvilket spillerom man har knyttet til omega-3 behov og nedre tålegrenser for laksefisk. Det aller meste av denne dokumentasjonen er gjennomført i kar og skjermede/ nedskalerte produksjonssystemer som ikke har eksponert fisken for reelle kommersielle forhold som brønnbåtbehandling og avlusning. Med gradvise kommersielle justeringer har også referansepunktet i flere av forsøksoppsettene hatt en tendens til å drifte ned, og man har utelatt det opprinnelige referansepunktet som lå mellom 15 og 20 % EPA og DHA som prosent av fettsyrene. Man har altså til dels forlatt det historiske nivået med den konsekvensen at man da heller ikke fullt ut kan få innblikk i de potensielle fordelene med svært høye nivåer av EPA og DHA. Selv om fôrkostnadene er en viktig faktor for oppdretterens valg, er det likevel særdeles interessant å finne ut om «alt var bedre før», gjennom å dokumentere effekten av de historiske nivåene av EPA og DHA versus dagens nivå i fôr. For oppdrettere som har vært i bransjen i mange år er dette et tema som ofte problematiseres og kommer opp i diskusjonen rundt fôrutvikling.
Målet med forsøket var å undersøke effekten av å tredoble nivået av EPA og DHA i fôr til laks gjennom en hel syklus i sjø med tanke på: tilvekst/ ytelse, overlevelse, helsestatus i løpet av produksjonen, slaktekvalitet og sensorikk/smak.
