Bioteknologirådet betinget positiv til forsøk med CRISPR-laks i sjø
Nok en faginstans har kommet med uttalelse til søknaden fra Havforskningsinstituttet, der de ber om lov til å sette ut steril CRISPR-laks i sjø for forskningsformål.
Havforskningsinstituttet ønsker å sette 303 individer i merd i sjøen der atlantisk laks er gjort steril ved hjelp av genredigeringsmetoden Crispr.
Derfor har de sendt en søknad om dette til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet har dels sendt søknaden på høring, dels bedt Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og Bioteknologirådet om uttalelser. Sistnevntes er knyttet til vurdering av bærekraft, samfunnsnytte og etikk (BSE) basert på oppdatert søknad.
En overordnet og avgjørende konklusjon i VKM sin
rapport er at forsøksutsettingen er forbundet med risiko for rømming og at
GMO-laksen dermed kan slippe ut i naturen. De mener sannsynligheten er «svært lav», men
at konsekvensen vil være stor («massive»).
Ifølge VKM er det knyttet stor usikkerhet til risikovurderingen, da litteraturen er svært begrenset og relevante data mangler. Vurderingene er i stor grad basert på ekspertvurderinger.
Utsettingen kan gi samfunnsnyttig kunnskap
Nå har altså Bioteknologirådet sendt inn sin vurdering. Der skriver de at «Et samlet Bioteknologiråd mener at gitt at risiko for genetisk påvirkning av villaks unngås, er forsøksutsettingen egnet til å fremskaffe kunnskap som er samfunnsnyttig og vil kunne bidra til å fremme bærekraftig utvikling.»
Under er Bioteknologirådets fulle konklusjon
«Denne søknaden dreier seg om en forsøksutsetting av 303 sterile laks sammen med 485 fertile kontroll-laks, som er avkom av genredigerte foreldre, der velferd, adferd og vekst skal sammenlignes i et realistisk akvakulturmiljø i 18 måneder (i dobbel merd med dobbel fuglenetting). Nullalternativet – sammenligningsgrunnlaget for Bioteknologirådet sine vurderinger – er kunnskapsstatus i dag uten denne forsøksutsettingen. Bioteknologirådet har i sin vurdering tatt utgangspunkt i at søknaden gjelder et forskningsforsøk, ikke godkjenning av et kommersielt produkt.
Et samlet Bioteknologiråd mener at søkers endelige konsekvensutredning opplyser saken tilstrekkelig til at rådet kan foreta en vurdering av BSE.
Gitt at risiko for genetisk påvirkning av villaks unngås, mener et samlet Bioteknologiråd at forsøksutsettingen er egnet til å fremskaffe kunnskap som er samfunnsnyttig og vil kunne bidra til å fremme bærekraftig utvikling. Bioteknologirådet legger til grunn at utsettingsforsøket følger generelle forskningsetiske retningslinjer og særlige krav som gjelder forsøk på dyr, og dermed er etisk forsvarlig.»
Les hele vurderingen til Bioteknologirådet her
- Genetisk påvirkning av villaks
I tilfelle en rømming oppstår i forskningsanlegget beskriver VKM-rapporten en situasjon hvor det genredigerte genet (for sterilitet) kan etablere seg i villaks-populasjon gjennom paring.
- Dette kan skje forutsatt at noen individer har sterilitet-genvarianten kun i den ene av to genkopier. Slike individer vil være bærer av denne genvarianten uten å være steril, forklarer Bioteknologirådet.
Årsaken til at denne risikoen ikke kan utelukkes, er ifølge VKM at søknaden ikke har eksperimentelt bevist funksjonell sterilitet for alle mutasjonene som forekommer i forsøket.
VKM anslår at omtrent 20 testfisk har mutasjoner som ikke er eksperimentelt bevist leder til funksjonell sterilitet.
I tillegg beskriver VKM en mulighet for at noen kontrollfisk er feilkategorisert, og dermed kan ha en steril genvariant og en fertil genvariant (villtype).
- For at risikoen for genetisk påvirkning av villaks skal inntreffe må flere usannsynlige til svært usannsynlige hendelser i rekke oppstå, deriblant at fisken først rømmer og at noen av fisken som rømmer er bærer av genvarianten for sterilitet uten å selv være steril. Enhver «potensielt høy risiko» utløser føre-var-prinsippet, uavhengig av sannsynlighet for at scenariet vil inntreffe og dette påvirker betydning av BSE-vurderingene. Dersom den skisserte risikoen for genetisk påvirkning av villaksen ved forsøksutsettingen faller bort, vil BSE-vurderingene være av betydning, skriver Bioteknologirådet.
Behov for tilpasning av regelverk
Bioteknologirådet understreker i sin vurdering at verken gjeldende konsekvensutredningsforskrift, eller veilederne for vurdering av GMO-produkter er egnet til BSE-vurdering (bærekraft, samfunnsnytte og etikk) av søknader om avgrensede feltforsøk i forskningsøyemed.
- Dersom BSE-vurderinger skal bestå som vurderingskriterier i forbindelse med forsøksutsetting, mener Bioteknologirådet at det bør utarbeides egne prosedyrer eller forskrifter for dette, skriver de.
De mener dagens konsekvensutredningsforskrift, som søker er pålagt å besvare også ved forskningsforsøk, har form, omfang og prosesskrav som vil kunne hemme viktig forskning på genmodifiserte og genredigerte organismer.
- Forenklede krav til søknader om forsøksutsett i forskningsøyemed bør være klare og skriftlig tilgjengelig for søker på søknadstidspunktet, eventuelt avklares via dialog i forkant. Bioteknologirådet mener at det er viktig at krav og rutiner for vurdering av slike søknader tilpasses omfanget av et forsøk og det vitenskapelige spørsmål det aktuelle forsøket søker å besvare, skriver de.
Les hele vurderingen til Bioteknologirådet her
