Administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert H. Eriksson, krever møte med fiskeri- og havbruksministeren og etterlyser kraftige reaksjoner på eksport av produksjonslaks.

Krever strengere straffer

Sjømatbedriftene krever straksmøte med fiskeri- og havministeren etter funnene i NRK Brennpunkt.

Publisert Sist oppdatert

NRKs Brennpunkt-serie «Lakselandet» har avdekket alvorlige forhold i norsk oppdrettsnæring. 

Ulovlig eksport av produksjonsfisk til konsum i utlandet, mulig forfalskning av dokumentasjon og det Tolletaten omtaler som mulig organisert kriminalitet, ryster en av Norges viktigste eksportindustrier.

Sjømatbedriftene reagerer kraftig på funnene og krever umiddelbar handling fra myndighetene.

– Vi kan ikke akseptere at useriøse enkeltaktører undergraver tilliten til norsk laks. Det skal være enkelt å være seriøs – og vanskelig å være kjeltring, sier administrerende direktør Robert H. Eriksson i en pressemelding.

Myndighetene må ta sin del av ansvaret

Fiskeri- og havministerens uttalelse i Dagsrevyen 3. november om at oppryddingen er næringens ansvar alene, er ifølge Eriksson ufullstendig.

– Ja, næringen har hovedansvaret. Men det hjelper lite hvis staten lar lovbrudd passere med anmerkninger og pekefingre. Myndighetene sitter allerede på kraftige verktøy – de må brukes. Det må være et samspill hvor også myndighetene tar sin del av ansvaret.

For få kontroller – for svake reaksjoner

Sjømatbedriftene peker på at:

  • kontroller gjennomføres for sjelden,
  • risikoen for å bli tatt er for liten,
  • og reaksjonene er for milde selv ved alvorlige lovbrudd.

– Hvis en sjåfør kjører 120 i 60-sonen, beslaglegger politiet førerkortet. I vår næring kan det virke som at hovedregelen er at du får beskjed om helst ikke å gjøre det igjen. Det holder ikke, sier Eriksson.

Krever at sanksjoner tas i bruk

Sjømatbedriftene mener at midlertidig eller permanent stenging av virksomhet, og tilbaketrekking av eksportautorisasjon må bli virkeligheten ved gjentatte grove brudd.

Organisasjonen hevder at myndighetenes egen praksis har skapt utfordringer.

Dispensasjoner fra kvalitetsforskriften og forliket som ga Norwegian Gannet rett til å eksportere produksjonsfisk uten tydelige vilkår, har bidratt til en uklar situasjon.

– Når staten selv strekker regelverket, bidrar man til å legitimere at det er lov å prøve seg. Det er uakseptabelt. Dette kaster blår i øynene på de seriøse aktørene som hver dag sender god, sunn og bærekraftig mat ut i verden, sier Eriksson.

Oppfordrer til strakstiltak

Sjømatbedriftene inviterer fiskeri- og havministeren til møte for å:

  1. diskutere bruken av eksisterende sanksjonsmidler,
  2. vurdere innstramminger,
  3. etablere en arbeidsgruppe som skal foreslå tydeligere grensedragninger.

– Vi tar ansvar. Nå forventer vi at myndighetene gjør det samme, understreker Eriksson.

Grovt lovbrudd må få streng reaksjon

Dersom det som er fremkommet om selskapet North Tandem AS – knyttet til forfalskning av produksjons- og pakkerinummer – er korrekt, mener Sjømatbedriftene at reaksjonen må være svært streng.

– Forfalskning av dokumentasjon er et frontalangrep på tilliten til norsk sjømat. Slike aktører bør miste retten til å eksportere fisk i uoverskuelig fremtid. Norsk sjømatnæring har bygget sitt rykte på kvalitet og tillit. At noen få aktører setter dette i fare, må få konsekvenser – reelle, merkbare og effektive, avslutter Eriksson.