Brit Tørud etterlyser et læreverk som ser laksen som et helt individ, og mener næringen må bli flinkere til å forstå hvordan skader og forandringer i ett organ kan påvirke resten av fisken.

Kommentar:

Hvorfor finnes det ikke noe læreverk som ser på laksen som et helt dyr?

Laksen er ett individ fra rognkornet er befruktet og til den slaktes eller dør, men det ser ikke sånn ut ved lesing av tilgjengelige læreverk. Så langt har vi sett på laksen som en samling organer som lever i vann. Og vann det er mye forskjellig. I tillegg sies at du er det du spiser, men hva spiser laksen? Forskjellige byggesteiner, men er det så enkelt? Underveis er laksen også påvirket av utrolig mange forskjellige miljøforhold i tillegg til alle smittestoffene.

Etter hvert er det utviklet mye kunnskap om de forskjellige organene som riktignok har forskjellige hovedoppgaver, men som også er avhengig av og påvirker hverandre. Dette er en stor utfordring for alle som har noe med intensivt fiskeoppdrett å gjøre.

Det mangler ikke på ideer og innsats for løse helse- og velferdsproblemene som fiskene våre sliter med, men det blir tatt lite hensyn til at når vi tenker helse må vi også ta utgangspunkt i hele dyret og ikke bare helsen i enkeltorganer. I Fisketimen, podkasten som Kristian Natland og Karoline Skaar Amthor leder, har blant mange andre Alf Dalum og Marius Takvam vært gjester og tittelen deres var Jakten på nyresteinen.

Selv er jeg verken patolog eller diagnostiker, men jeg har i mange år jobbet tett sammen med noen av de som stiller diagnoser ut fra histologiske snitt. Histopatologien er et svært nyttig verktøy, men den gir i hovedsak et øyeblikksbilde av anatomiske forandringer i det enkelt vev. Akkurat som Alf påpekte i intervjuet, så savnet vi ved Veterinærinstituttet en fiskefysiolog som kunne si noe mer om hva skader i ett organ kunne føre til i andre organer i den enkelte fisken, og hvordan det ville påvirke helsesituasjonen.

Fiskepatologene savnet det læreverket som kunne hjelpe til med forståelsen av hva som kunne ventes av forandringer som skjer ellers i kroppen. Da FHF lyste ut muligheter for å utvikle et slikt læreverk kastet noen av oss på Veterinærinstituttet oss over oppgaven. Vi fikk med oss forskere fra mange forskjellige institusjoner for å utvikle den boka som skulle gå på tvers av de ulike fagområdene og binde organene sammen til et hele. Vi møtte stor entusiasme blant de vi kontaktet. Blant dem var også miljøet som Marius Takvam jobber i.

Dessverre fikk vi ingen forskningsmidler for å løse denne oppgaven. Så en ny oppfordring til FHF – lag en ny utlysning om et læreverk som kan koble sammen mye av den kunnskapen som vi allerede har.

At ernæring er grunnleggende for å gi et individ best mulige betingelser, er det vel ingen diskusjon om, men hva som er en best mulig diett for lakseyngel i oppdrett er antagelig en utfordring. Det er mange år siden jeg kontaktet et fôrfirma for å finne ut hvorfor lakseyngelen skulle ha marine råvarer i fôret sitt. Svaret var at de marine råvarene var svært lettfordøyelige og på den måten ga yngelen den best mulige starten. Og det er sant, lakseyngelen vokser veldig fort på det fôret.

I Jakten på nyresteinen presiserte Magnus at marine fôringredienser ikke nødvendigvis er positivt for yngelen på grunn av langt høyere innhold av mineraler enn det som en ferskvannsfisk tar for seg av i elva. Så spørsmålet nå er: blir utskillingen av disse mineralene en unødig stor belastning for yngelen? Blir det feil balanse mellom de forskjellige mineralene og kan dette dermed gi yngelen en ekstra belastning å skille dem ut?

Mange andre spørsmål vil også dukke opp, men nå er det på tide med en sammenkobling av delene av laksen til et helt dyr.