Lukket merd, oppdrettsanlegg i Skånevik, Illustrasjonsfoto: Marine Harvest.

Årsrapport 2016: Innovativt år for forskning på lukkede oppdrettsanlegg

I sitt andre år har forskere, oppdrettere og teknologileverandører i CtrlAQUA-senteret forsket frem ny kunnskap om lakseoppdrett i lukkede anlegg. Kunnskap som vil bidra til å nå senterets ambisjon om å gjøre lukkede oppdrettssystemer til hyllevare, melder Nofima.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I årsrapporten til CtrlAQUA, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), får du lese om blant annet: Gjennom flere storskala forsøk har de nå demonstrert at lukkede anlegg kan være en løsning på lakselusproblemet.

- Vi har funnet lite lus, i de fleste tilfellene ingen lus, i anleggene vi har testet. Vi har en stor portefølje av anlegg i CtrlAQUA, og anlegg vi har testet er landbaserte anlegg med resirkulering (RAS), og ulike typer flytende lukkede anlegg i sjø (S-CCS).

Andre fordeler vi har demonstrert i 2016 er at flere oppdrettslaks i slike systemer overlever frem til 1 kilo, og de vokser like bra.

- Vi studerer mikroparasitter som virus og bakterier, i to typer S-CCS og i RAS. Når disse forsøkene er ferdige, sitter vi på et verdifullt datasett som vil være et nyttig verktøy for videre forskning, og for å kontrollere sykdomsutbrudd i lukkede anlegg. Vi har fått dypere innsikt i hvor mye partikler som er optimalt i vannet hvor laksen lever. Overraskende nok er det ikke alltid best med minst mulig partikler. Mer forskning må til, melder Nofima. 

For å minimere produksjonskostnader i lukkede anlegg er det en fordel med høy fisketetthet, men det må ikke gå ut over fiskens velferd og helse. Dette har vi målt, og funnet at valg av teknologi og vannkvalitet påvirker hvor stor tetthet fisken tolererer.

Nofima sine forskere har også funnet at lakseskinnet gir informasjon om toleranse for både fisketetthet og teknologi, og fungerer som en levende sensor.

- Vi har funnet utfordringer med hydrodynamikken, altså strømningen av vann og partikler i vannet, i de største tankene (karene) som blir brukt i lukket oppdrett. For å løse dette har vi utviklet datastyrte strømningsmodeller (computer-based flow models), slike som blir brukt for å konstruere nye fly og skip. Modellene blir verdifulle for videre forskning på hvordan man skal konstruere store kar for lukkede anlegg, kommer det frem.

I årsrapporten kan du også lese intervju med tre næringsaktører i senteret og fire studenter, og høre deres erfaringer og meninger om fremtidens oppdrett.

Åpne lesevennlig versjon av årsrapporten.