En ansatt ved Egil Kristoffersen og Sønner på merdkanen. Foto: Blueye Robotics

Derfor har de ingen lakserømming

Publisert Sist oppdatert

Hos Egil Kristoffersen og Sønner ligger nøkkelen til god drift i å holde kunnskapen i selskapet samt hyppige inspeksjoner over og under vann.

Vi befinner oss blant spisse fjell ved havgapet i Bø i Vesterålen, i en nydelig fjord ved navn Malnesfjorden. Bølgene skvulper mot harde klipper og været skifter raskere enn du kan snu kappa etter vinden. Det var her Egil Kristoffersen, bestefaren til Eva Maria Kristoffersen, hugde ut de første stegene i klippene som i dag har blitt til anlegget hvor hovedkontoret til det familieeide oppdrettsselskapet Egil Kristoffersen og Sønner AS ligger. 

Eva Maria var bare 13 år da familien startet med oppdrett i Bø, og sitter i dag som tredje generasjons daglig leder i selskapet som produserer og forsyner 32 land med 6000 tonn laks i året. Selv om Egil Kristoffersen og Sønner er et lite oppdrettsselskap sammenlignet med de i industrien generelt, er årlig omsetning på mellom 300 og 450 millioner kroner. 

HOLDER KUNNSKAPEN I SELSKAPET 

55 årsverk fordeles 50/50 både på sjø og land. Egil Kristoffersen og Sønner har nemlig eget slakteri samt 14 ansatte i Nordland Akva som produserer smolt. 

Folkene som jobber i bedriften er stort sett lokalt tilknyttet, men på slakteriet for eksempel jobber det en del tilflyttere til Bø. Det er faktisk folk fra 11 ulike nasjonaliteter der, fra tyske, russiske, til koreanske og filippinske i tillegg til nordmenn.  

Vi prøver å sette sammen arbeidsdagen slik at alle får gjøre noe som passer de. Folk må få ansvar, vi har stor tillit til folk. Når de får ansvar og kan planlegge hverdagen blir det triveligere og mer eierskap. - Leif Nikolai Pedersen, Driftsleder hos Egil Kristoffersen og Sønner

Eva Maria forteller at det å være uavhengig, å ha kunnskapen i bedriften, er veldig viktig. De ønsker ikke å være avhengig av enkeltpersoner. 

Vi ligger i en utkant så det er viktig å være uavhengig. Det ligger litt i kulturen og tradisjonen og kunne være uavhengig fordi vi har så store avstander. - Eva Maria Kristoffersen, Daglig Leder hos Egil Kristoffersen og Sønner 

Hos Egil Kristoffersen og Sønner reparerer de nøter og annet utstyr selv. Å ha kontroll på kvaliteten - at det ikke er så mye som en tråd som ikke er sterk nok - er viktig. Et stort pluss er at denne kunnskapen er god å ha når en skal gjøre operasjoner på merdkanten, og i tillegg får de kontroll på tauverk og not som kan sendes inn i en resirkuleringskjede. 

Å bøte en not, sy sammen en avkostnot, spleise tau og fortøyninger er en kjempe styrke for bedriften. - Leif Nikolai Pedersen, Driftsleder

UNNGÅR FISKERØMMING MED GODE RUTINER FOR INSPEKSJONER OG KONTROLL AV ANLEGG 

Laksen og anleggene til Egil Kristoffersen og Sønner blir hyppig kontrollert både daglig, ukentlig, månedlig og årlig. Faste og planlagte inspeksjoner ligger klare for å avsjekkes i Selstadloggen og her legger de inn dokumentasjon på avvik både med tekst, bilder og video. 

Til den daglige planen, for eksempel hvis det oppstår knuter på tau, er det ypperlig å bruke undervannsdroner for å filme og se. Det er en unik mulighet å se litt dypere enn det som du ser fra overflaten. Du får dekt mye mer. - Jo Vegard Engen, Driftsoperatør hos Egil Kristoffersen og Sønner

I løpet av den daglige inspeksjonen på oppdrettsanleggene sjekkes både bøyer, tau, hoppenett og annet utstyr på merdkanten for å forsikre at alt er plassert og fungerer slik det skal. Det er et poeng at anlegget skal tåle at det kommer dårlig vær over natta. Fisken fôres og telles for lus. Dødfisk fjernes og kvernes. Før røkterne forlater anlegget for dagen ser de over fôringa en gang til, de sjekker om fisken har det bra og at anlegget er helt og fint.

I Erfaringsbasen til Fiskeridirektoratet kan man lese mer om hva som er årsaker til fiskerømming. Mange av forklaringene til fiskerømming går på håndtering av dødfiskhov, tau, not og annet utstyr under vann som forårsaker hull og skader. Med jevnlige undervannsinspeksjoner og et ekstra øye under vann ved operasjoner i merden klarer Egil Kristoffersen og Sønner å oppdage avvik før potensielle store skader oppstår. 

På spørsmål om fiskerømming kan man aldri svare 100% sikkert på at man ikke har hatt en rømt fisk, men i Rømmingsstatistikken til Fiskeridirektoratet (som dateres helt tilbake til 2006) kan man ikke se en eneste innrapportert rømming fra anleggene til Egil Kristoffersen og Sønner. Det er grunn til å tro at de gode rutinene på monitorering og kontroll sørger for lite (ingen) rømming. 

OM BLUEYE ROBOTICS AS 

Blueye Robotics er et Trondheims-basert selskap og en spin-off fra SINTEF Ocean og NTNU AMOS. Selskapet er bygd på ideen om å utvikle teknologi som gir enklere tilgang til det som befinner seg under overflaten. Siden 2015 har Blueye utviklet og levert undervannsdroner til en rekke maritime- og hav-industrier inkludert oppdrettsnæringen.

www.blueye.no

Kontakt:

Alexander Bergrem

Business Development Exceutive
alexander.bergrem@blueye.no

+47 907 50 009