Arne E. Karlsen, daglig leder Green Cod AS/Klo Holding AS. Han sier at torskeoppdrett vil kunne bidra til å skape helårlige arbeidsplasser både på sjø og land.  Foto: Bris Studio AS
Arne E. Karlsen, daglig leder Green Cod AS/Klo Holding AS. Han sier at torskeoppdrett vil kunne bidra til å skape helårlige arbeidsplasser både på sjø og land. Foto: Bris Studio AS

Dette er dagens flaskehalser for torskeoppdrett

Green Cod etterlyser en bedre dialog med sektormyndigheter. Samtidig trekker de frem tilgang på yngel og lokaliteter som to av de største flaskehalsene for at næringen skal få realisert ambisjonene innen torskeoppdrett.

Publisert

Torskeoppdrettsselskapet Green Cod AS ble etablert i 2020 og er i en oppbyggingsfase. Selskapet er medeier i yngelanlegget Arctic Cod AS og har ambisjoner om matfiskproduksjon fra 2022/2023.

Arne E. Karlsen er daglig leder i selskapet, og er en av de som skal holde foredrag under AqKva-konferansen.

Han poengterer at Torskenettverket og Cod Cluster har samlet de fleste sentrale aktørene som satser på oppdrett av torsk. Videre har også Sjømat Norge etablert en egen sektorgruppe for oppdrettstorsk.

- Oppdrett av torsk er en ny stor mulighet for matproduksjon i Norge, som kan utløse store investeringer, sysselsetting og bosetting langs hele norskekysten. Green Cod AS holder til i Vesterålen, Myre i Øksnes kommune og er en del av Klo Holding AS, som driver med både oppdrett og villfisk. 

- Villfisknæringen er sesongbasert og 80 prosent av råstoffet landes de fire første månedene av året i vårt område. For oss vil torskeoppdrett bidra til å kunne skape helårlige arbeidsplasser både på sjø og land og bidra til at vi kan ha tilgang på fersk torsk hele året, forteller han til Norsk Fiskeoppdrett.

Avlsmessig fremgang

Karlsen trekker frem at det er et bredt politisk ønske å satse på oppdrett av nye marine arter, og han forteller at mange torskeoppdrettere nå er i en oppbyggingsfase. Grunnlaget for en ny satsing på torsk mener han er vesentlig bedre i dag enn for 10-15 år siden.

- Dette gjelder blant annet avlsmessig framgang som har gitt en domestisert og oppdrettsvennlig torsk, ny teknologi, markedskunnskap, og solide aktører med erfaring, kompetanse og kapital til å stå løpet ut. For å realisere ambisjonene må næringen få tydelige og forutsigbare rammevilkår å forholde seg til. Dette er særlig viktig når det gjelder tilgang på areal og tillatelser til produksjon, poengterer han.

Etterlyser bedre dialog

Havforskningsinstituttet (HI) har etter bestilling fra Fiskeridirektoratet laget en sammenstilling av kunnskap om risiko for påvirkning på viltlevende torsk fra torsk holdt i fangenskap -  «Kunnskapsgrunnlag for mulig påvirkning fra oppdrettstorsk og levendelagret torsk på villtorsk» ferdigstilt i mai 2021.  

- Her er det en oppsummering av kunnskapsstatus sett fra forskningssiden, og vi ønsker denne velkommen som et første trinn i arbeidet med en mer kunnskapsbasert forvaltning av torsk, sier Green Cod-sjefen.

Karlsen mener imidlertid at rapporten i for liten grad reflekterer det avlsarbeidet som er gjort det siste tiåret, og praktiske erfaringer og empiri fra produksjon av rogn, settefisk og matfisk av torsk.

Disse erfaringene viser etter deres syn at risiko for rømming, gyting i merd, og overlevelse for eventuell rogn/yngel fra oppdrettstorsk er vesentlig redusert i forhold til forrige runde med torskeoppdrett. Han mener derfor det er et behov for en bedre dialog og involvering med næringen

Nettverket betrakter rapporten fra HI som et viktig innspill til akvakulturmyndighetenes forvaltning av torskeoppdrettsnæringen, men er svært betenkt om den umiddelbart tas i bruk som et overordnet styringsverktøy uten en grundig behandling der også næringen blir involvert. Rapporten er en oppsummering av eksisterende kunnskap, og inneholder flere åpne spørsmål enn klare svar. Etter at HIs innspill er vurdert i en åpen prosess sammen med næringen og andre relevante aktører, er det et sterkt behov for at Næringsdepartementet og Fiskeridirektoratet gir tydelige føringer for hvordan fylkeskommunene og direktoratets regionkontorer skal forholde seg til søknader om nye torskelokaliteter. Det er svært viktig at vi får en ensartet praksis i de ulike fylkene, slik at aktører ikke forskjellsbehandles, poengterer han.

Må posisjonere oppdrettstorsken

For å utvikle næringen videre mener torskeaktøren at det må jobbes bredt.

- Vi må jobbe godt i markedet og posisjonere oppdrettstorsken slik at vi sammen med villtorsken styrker posisjonen til norsk torsk. To av de største flaksehalsene er tilgang på yngel og lokaliteter. I tillegg må vi jobbe godt i markedet. Førstnevnte er noe næringen langt på vei på løse selv. I dag er det to selskaper som har avlsmateriale; Havlandet og nasjonalt avlsprogram for torsk i Tromsø (drives av Nofima på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet).

Av sistnevnte mener Karlsen det er viktig å få avklart hvordan næringen kan få til en forutsigbar tilgang på rogn/avlsmateriale. Han forteller at det er igangsatt en prosess mellom departement, Nofima og næringen for å få dette på plass.

- Det er mange som har interesser i kystsonen. Vi mener at myndighetene må balansere disse interessene Når det gjelder tilgang på lokaliteter er dette meget komplisert, kostnadskrevende og tar lang tid. Her er det viktig at kommunene har oppdaterte kystsoneplaner hvor man også tilrettelegger for nye arter i oppdrett. Når vi søker lokaliteter må vi igjennom en svært grundig prosess og dokumentere en rekke forhold. Vi opplever ikke at det stilles samme krav til dokumentasjon til alle aktører. Vi konstaterer at store areal allerede er båndlagt til andre aktiviteter.  I tillegg opplever vi at myndighetene bruker «føre-var» prinsippet i stort monn. Summen av dette gjør det svært utfordrende å få tilgang på lokaliteter, sier han oppgitt.

Flere FoU-prosjekter for torsk

Karlsen trekker frem at næringen har under planlegging, og satt i gang flere tyngre FoU-prosjekter for å bidra til en vitenskapelig dokumentering av den forbedringen man mener har skjedd de siste årene; 

  • Det er igangsatt et prosjekt «SmitteRisk» for å se på eventuell utbredelsen av Francicella og Noda- viruset, og om det er en risiko for overføring fra vill torsk til oppdrettstorsk. Videre skal det ses på tiltak for å redusere eventuell risiko for overføring.
  • Det er igangsatt et arbeid for å få på plass en vaksine mot Francicella og Nodavirus.
  • Det jobbes sammen med Havforskningsinstituttet for å sette opp et prosjekt for å dokumentere effekten vel gyting i merd hos kommersielle torskeoppdrettere.
  • Det er omsøkt et stort forskningsprosjekt sammen med Havforskningsinstituttet på lys og lysstyring for å redusere kjønnsmodning.
  • Det er omsøkt et større prosjekt på ernæring og fôr til oppdrettstorsk som skal gi bedre helse og velferd til oppdrettstorsk.

HI har også igangsatt en ny risikovurdering av torskeoppdrett. Green Cod-sjefen påpeker at de forventer at de som næring får muligheten til å bidra med oppdatert kunnskap på området.

- Videre er det viktig at sektormyndighetene tar inn over seg at de i sitt samfunnsoppdrag skal bidra til næringsutvikling. Det er ikke alltid like lett å få øye på. Vi er helt avhengig av dette dersom vi skal nå de målene vi har satt som næring at vi har myndighetene med oss og skiftende regjeringer har vært veldig klar på at det skal   tilrettelegges for oppdrett at torsk og andre arter.