DNA-vaksine gir mange fordeler i kampen mot PD

I artikkelen som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Viruses, skriver forfatterne at konvensjonelle inaktiverte virusvaksiner har vist varierende effekt på PD når det gjelder å begrense sykdommen, og DNA-vaksinen Clynav, som har vært brukt de siste 7–8 årene, kan ha bidratt til reduksjonen i antall rapporterte PD-tilfeller. De har nemlig gått ned fra en topp i 2017 på 176 meldte tilfeller, til 44 i 2025.

Rimstad og Evensen ønsket derfor å gi en samlet gjennomgang av det biologiske grunnlaget for SAV-infeksjon, immunmekanismene som utløses av DNA-vaksiner, samt fordeler og begrensninger ved denne vaksinestrategien.

De peker også på at mekanismene bak antigenprosessering og immunrespons etter DNA-vaksinering hos fisk fortsatt ikke er fullstendig forstått, og at særlig effekten på smittespredning bør dokumenteres bedre under feltforhold.

– Oppsummert tyder dagens kunnskap på at DNA-vaksiner mot PD kan ha flere fordeler sammenliknet med tradisjonelle vaksinestrategier. Dette omfatter bedre tilvekst hos vaksinert fisk, bedre viruseliminering og dermed redusert SAV-overføring, bedre beskyttelse mot patologiske forandringer og sterkere induksjon av nøytraliserende antistoffer, skriver de to.

De mener derfor at dette støtter DNA-vaksinering som en lovende strategi for å kontrollere PD i lakseoppdrett, med betydning for fiskehelse, fiskevelferd og bærekraftig produksjon.

I en kommentar til Kyst.no understreker de to også at DNA vaksiner kan være gode alternativer til å forebygge mot virusinfeksjoner generelt hos laks, men de påpeker at dette må testes ut spesifikt for hver enkelt virusinfeksjon.

Viktige konklusjoner og funn fra artikkelen:

• PD-tilfellene i Norge har falt markant siden 2020. Artikkelen viser til 158 rapporterte PD-tilfeller i 2020 og 48 i 2024. Forfatterne peker på at bruk av DNA-vaksine de siste 7–8 årene kan ha bidratt til nedgangen, men formulerer dette som en mulig sammenheng, ikke som endelig bevist årsak.

• DNA-vaksinen gir ikke steril immunitet, men reduserer sykdomsbelastningen. Vaksinert fisk kan fortsatt bli infisert med SAV, men studier viser lavere virusmengde i blod og hjerte, mindre pankreasnekrose og lavere patologiscore i målorganer enn hos fisk vaksinert med tradisjonelle inaktiverte vaksiner.

• Clynav/DNA-vaksinering ser ut til å gi bedre viruskontroll enn inaktivert helvirusvaksine. I én sammenlikning ga inaktivert helvirusvaksine høye ELISA-antistoffnivåer, men ikke nøytraliserende aktivitet, mens DNA-vaksinert fisk hadde lavere, men nøytraliserende antistoffrespons. Etter smitteforsøk var virusnivået i hjertet redusert med rundt 4 log10 hos DNA-vaksinert fisk.

• Effekten på dødelighet er positiv, men ikke alltid dramatisk. Én feltstudie fant 1,3 prosentpoeng lavere dødelighet ved PD-utbrudd hos DNA-vaksinert fisk, mens oljeadjuvanterte inaktiverte vaksiner ikke ga statistisk signifikant beskyttelse i samme sammenheng. I eksperimentelle studier var dødeligheten lavere hos DNA-vaksinert fisk, men forskjellene var ikke alltid statistisk signifikante.

• Vaksinen kan redusere smittespredning. I smitteforsøk ble også DNA-vaksinert fisk infisert og kunne skille ut virus, men DNA-vaksinert fisk overførte virus i mindre grad til kohabitanter. I et forsøk ble det ikke observert smitte fra DNA-vaksinert/infisert fisk til annen DNA-vaksinert fisk i samme kar, mens dette skjedde i gruppene med inaktivert helvirusvaksine. Forfatterne mener dette kan være viktig på populasjonsnivå dersom det også gjelder under feltforhold.

• Produksjonsresultatene ser bedre ut hos DNA-vaksinert fisk. Flere studier viste bedre vekst og høyere slaktevekt hos DNA-vaksinerte grupper. I eksperimentelle sammenlikninger hadde DNA-vaksinerte grupper konsekvent høyere vektøkning enn fisk vaksinert med oljeadjuvanterte inaktiverte vaksiner.

• Immunmekanismene er fortsatt ikke fullt ut forstått. Artikkelen beskriver at DNA-vaksiner tas opp i muskelceller etter intramuskulær injeksjon, der antigen uttrykkes og utløser immunrespons. Tidlig beskyttelse knyttes til medfødt immunitet, blant annet interferonrespons og Mx-gener, mens adaptiv immunitet med nøytraliserende antistoffer utvikles senere. Cellulær immunitet er indikert i forsøk, men for Clynav er bidraget fra cellemediert immunitet fortsatt ikke godt dokumentert.

• Varighet av immunitet oppgis til 9,5–12 måneder. Ifølge produktinformasjonen som omtales i artikkelen, er immunitetsvarigheten for Clynav 9,5 måneder for redusert dødelighet og 12 måneder for redusert svekket daglig tilvekst samt hjerte-, pankreas- og skjelettmuskellesjoner.