Styres kompetanseutviklingen i havbruk av kortsiktige behov?

En nylig publisert rapport fra det FHF-finansierte prosjektet HavBroen, (FHF 910179), har kartlagt hvilke forhold som påvirker hvordan kunnskap utvikles, deles og brukes i praksis i norsk havbruksnæring. Prosjektet ledes av DNV, i samarbeid med NTNU, Praxes og Trøndelag Høyere Yrkesfagskole.

– Identifiserte barrierer som hindrer at kunnskap tas i bruk kan ikke bare tolkes og forstås hver for seg, men må ses i et samspill mellom ulike organisatoriske, teknologiske, økonomiske og regulatoriske faktorer, sier Hans Berg Nåvik i DNV som er ansvarlig for kartleggingen.

– Barrierene kan påvirke og forsterke hverandre og de varierer på tvers av roller og ulike aktører, men noen forhold fremstår likevel som gjennomgående og særlig kritiske for næringens evne til å bruke kunnskap til forbedring og verdiskaping» fortsetter han. 

Resultatene fra kartleggingen peker spesielt på tre overordnede utfordringer: (i) en reaktiv lærings- og investeringskultur, (ii) avstand mellom forskning og praksis, og (iii) eksterne kilder til usikkerhet. Samlet påvirker disse barrierene næringens evne til kontinuerlig forbedring og effektiv bruk av kunnskap. 

Reaktiv kultur

Et av hovedfunnene er altså at næringen i stor grad preges av en reaktiv lærings- og investeringskultur. Dette innebærer at tiltak og investeringer i hovedsak gjennomføres som respons på akutte hendelser («brannslukking»), regelverkskrav eller driftsutfordringer, heller enn som ledd i et systematisk og langsiktig forbedringsarbeid. Konsekvensen er at de grunnleggende årsakene i begrenset grad analyseres og adresseres. Dette øker sannsynligheten for at hendelser gjentar seg, ressurser brukes på en ineffektiv måte og medfører en vedvarende driftsrisiko. Over tid kan lønnsomhet, fiskevelferd og næringens evne til å håndtere økende kompleksitet svekkes.

Reaktiviteten ser i stor grad ut til å drives av kapasitetsbegrensninger og et vedvarende driftspress, snarere enn manglende læringsvilje. Samtidig forsterkes den av organisatoriske forhold, teknologiske utfordringer, samt usikkerhet knyttet til ulike rammevilkår (regulatoriske, økonomiske osv.) man har å forholde seg til.

Hanne Finnestrand ved NTNU er en av forskerne som er tilknyttet prosjektet. Hun mener at reguleringen av havbruksnæringen i stor grad nedfeller seg også i hvordan bedriftene forholder seg til kompetanseutvikling.

– Det vi ser i intervjuene, er at kompetanseutvikling ofte følger reguleringene mer enn en tydelig kompetansestrategi. Folk får opplæring når nye krav, sertifikater eller prosedyrer gjør det nødvendig. Det sikrer viktig minimumskompetanse, men det er ikke nødvendigvis det samme som å jobbe systematisk med den kompetansen næringen trenger for å møte framtidens utfordringer, forklarer Hanne videre. 

Kunnskapsdeling i næringen viser seg å ofte være av en uformell og personavhengig karakter. I tillegg opplever flere at det er mangelfulle strukturer og plattformer for systematisk læring og deling. Effektiv utnyttelse av data begrenses av manglende analysekapasitet og digitale løsninger som ikke er tilstrekkelig integrert. 

Avstand mellom forskning og praksisfelt

Flere aktører opplever at avstanden mellom forskning og praksis gjør det vanskelig å bruke forskningsresultater og -leveranser til forbedringer i drift. Dette gjør at en del forskning ikke oppleves som næringsnyttig og relevant, og trolig bidrar dette til å øke avstand og kontakt mellom forskning og næring. 

– Dette er noe vi skal jobbe videre med i prosjektet HavBroen, hvor vi blant annet skal se på hvordan vi kan bringe forskeren nærmere praktikeren ved hjelp av nye teknologier, sier Geir Morten Oddebug i DNV som er ansvarlig for utvikling av tiltak i prosjektet. 

I mange sammenhenger oppleves også forskningen å være forsinket sammenlignet med den virkelige verden og de utfordringer oppdretterne står i. En mer proaktiv forskning som jobber med fremtidige problemstillinger, kan bidra til at næringen vil være mer forberedt. Total sett fører denne avstanden til redusert effekt av forskningsinvesteringer, svakere innovasjonsforløp og en avstand mellom kunnskapsutvikling og praktisk bruk. Mangelen på strukturerte delingsarenaer på tvers av selskaper forsterker dette ytterligere og begrenser potensialet for kollektiv læring i næringen. 

Usikkerhet til rammebetingelsene – en viktig barriere?

Eksterne rammebetingelser fremstår som en sentral barriere innenfor regelverk og økonomi. Usikkerhet knyttet til fremtidig regelverk, lange saksbehandlingstider og opplevd uforutsigbarhet i forvaltningen gjør det krevende å gjennomføre langsiktige investeringer og lønnsomhetsanalyser. I kombinasjon med økt kostnadsfokus, teknologisk usikkerhet og utfordringer med integrasjoner, bidrar dette til en reaktiv investeringskultur, preget av kortsiktige og enkle tiltak fremfor langsiktige og fremtidsrettede investeringer.

Hva står i veien for en fremtidsrettet læringskultur?

Samlet innebærer disse forholdene at næringens evne til å utnytte eksisterende kunnskap ikke står i forhold til kunnskapsgrunnlaget som faktisk er tilgjengelig. Effekten blir at tilgjengelig kunnskap i for liten grad omsettes til varig forbedring i praksis, både internt i selskapene og på tvers. Konsekvensen er et gap mellom mulig og realisert verdi, hvor både effektivitet, innovasjon og bærekraftig utvikling påvirkes negativt. Dersom barrierene ikke adresseres, er det en risiko for at næringen i økende grad vil måtte håndtere komplekse utfordringer med utilstrekkelige og kortsiktige virkemidler. For å styrke næringens evne til kontinuerlig forbedring og bærekraftig utvikling, peker funnene på behov for økt samhandling mellom aktører, bedre strukturert kunnskapsdeling, mer forutsigbare rammevilkår og en vridning mot en mer proaktiv læringskultur. 

– Neste fase i HavBroen blir å utarbeide forslag til konkrete tiltak for de utvalgte barrierer, som fremover kan hjelpe havbruksnæringen til å øke bruk av tilgjengelig kunnskap for å iverksette praktiske og langtidsrettede forbedringer, avslutter prosjektleder Henriette Alne i DNV. Prosjektet skal være ferdig sommeren 2027.