Kan avgjøre lønnsomheten for lukkede anlegg
Suksess med lukkede oppdrettsanlegg er avgjørende for bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Norge ligger i front, men usikkerheten er betydelig – både knyttet til teknologivalg, biologi og drift. Skal satsingen på lukkede anlegg lykkes, må utviklingen bygge på solid risikoforståelse.
Nordisk direktør for akvakultur og havhelse.
Regjeringen har tilrettelagt for nye ordninger som skal stimulere til innovasjon og bærekraftig vekst i norsk havbruk. Lukkede anlegg spiller her en sentral rolle. Ordningene skal bidra til redusert miljøpåvirkning, med positive effekter knyttet til lakselus, utslipp, rømming og dødelighet – forutsatt at teknologien utvikles og tas i bruk på en forsvarlig måte.
Fellesnevneren er tydelig: Dokumentert kvalitet, kompetanse og evne til å styre usikkerhet er en forutsetning for å realisere fremtidig vekst.
Nye løsninger gir nye utfordringer
Lukkede anlegg representerer mer komplekse systemer enn tradisjonelle merder. Flere aktører i næringen rapporterer om betydelig usikkerhet – særlig knyttet til hvordan ordningene for lukkede anlegg skal forstås og følges opp, og hvorvidt investeringer i ny teknologi faktisk vil gi ønsket produksjonsvekst på en trygg og forutsigbar måte.
Økende usikkerhet kan være et tegn på at konsekvensene ikke er godt nok kartlagt. Hastverk kan bli kostbart Havbruksnæringen har historisk vært sterk på operativ erfaring og gradvis forbedring, men i mindre grad hatt tradisjon for å gjennomføre piloter før ny teknologi tas i ordinær drift. Når investeringene øker og kompleksiteten tiltar, øker også behovet for systematisk testing, verifisering og dokumentasjon før løsningene skaleres.
En ting er sikkert: Teknologi- og konseptvalg må ikke styres av tidspress eller kostnad alene. Verken eiere, kunder eller samfunnet er tjent med løsninger som velges fordi de er raskest eller billigst i anskaffelse, men sårbare og dyre på sikt. Spørsmålet næringen bør stille seg er hvor trygge de egentlig er på at løsningene er godt nok dokumentert og testet.
Krever mer enn optimisme
Når investeringen øker fra om lag fem millioner kroner for en tradisjonell merd til rundt hundre millioner kroner for et lukket anlegg, sier det seg selv at beslutningen blir vanskeligere. Man går fra relativt standardiserte løsninger til komplekse teknologivalg med betydelige økonomiske konsekvenser. Ansvar og risiko ligger hos næringen selv, og det må håndteres gjennom riktig utvikling, design, dokumentasjon og oppfølging av teknologi og operasjoner.
God risikostyring handler ikke om å bremse innovasjon. Det handler om å muliggjøre skalerbar og bærekraftig innovasjon og å redusere sannsynligheten for alvorlige hendelser – og dermed også for økonomiske tap, omdømmeskade og juridiske etterspill dersom uhell, feil eller mangler skulle oppstå.
Lukket er ikke nødvendigvis sikkert
Dersom utfordringer knyttet til teknologi, biologi eller samspill med naturen undervurderes, risikerer man å ikke realisere potensialet myndigheter og næringen selv har lagt til grunn.
I verste fall kan konsekvensene bli betydelige – både økonomisk og omdømmemessig. For lukket betyr ikke nødvendigvis sikkert. Ryker membranen i en vinterstorm, kan konsekvensen være full rømming – og en dyrkjøpt erfaring.
