Kronikk-forfatterne fra Åkerblå sier det kan etableres flere regulatoriske grep for å bedre ivareta fiskevelferd.
Kronikk-forfatterne fra Åkerblå sier det kan etableres flere regulatoriske grep for å bedre ivareta fiskevelferd.

Tiltak for å bedre fiskevelferden i norsk oppdrettsnæring

Vi opplever at helse- og velferdsutfordringene i oppdrettsnæringen er økende. Ansvaret for god fiskehelse og -velferd ligger hos aktørene, men vi mener utfordringene nå er til dels så store at regelverket må bli en målrettet driver for å fremme strategier for å redusere dødelighet og bedre velferd. Det er vårt ansvar som fiskehelsepersonell å belyse utfordringene og bidra med å finne tiltak som kan være med å redusere dødeligheten og bedre velferden.

Ved oppdrett av fisk gir biologiske årsaker ofte helse- og velferdsutfordringer. Mange av disse utfordringene kjenner vi ikke fullt ut årsakene til og det må arbeides systematisk og over lang tid for å finne løsninger. Samtidig er det betydelig forskjell på hvor høy fiskedødeligheten er mellom oppdrettere, og mellom lokaliteter i samme produksjonsområde. Flere oppdrettere produserer godt og med langt lavere dødelighet enn snittet i sitt produksjonsområde. Dette viser at det er mulig å gjøre forbedringer i produksjonen som reduserer risiko for velferdshendelser slik at dødeligheten blir lavere og velferden bedre. Oppdrettere som drifter godt, må premieres for dette. 

Riksrevisjonen tok i vår opp at det er kritikkverdig at det ikke er iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere de vedvarende problemer med sykdommer og høy dødelighet i akvakulturnæringen. Et fragmentert tillatelsessystem gjør det utfordrende for Mattilsynet å fremme god fiskehelse og -velferd, og kravene til risikostyring i driften i havbruksnæringen er lite konkrete. Nylig kom Havbruksmeldingen om utforming av et nytt helhetlig tillatelsessystem. I rapporten fra Havbruksutvalget fokuseres det på biosikkerhet som er et svært viktig velferdstiltak på lang sikt, men vi mener at det er for lite fokus på konkrete tiltak for å fremme fiskevelferd når det skal etableres et nytt system for vekst og nye tillatelser. For å redusere dødelighet og bedre velferd mener vi det er avgjørende at fremtidig vekst bygger på velferd. 

Dagens regelverk gir en betydelig driver for å gjennomføre hyppige behandlinger for å oppnå unntaksvekst og for å unngå luseoverskridelser. Om ikke veksten fremover reguleres av myndighetene med utgangspunkt i velferdsprestasjoner, frykter vi at velferdssituasjonen vil fortsette å utvikle seg i negativ retning. Hensynet til økonomisk gevinst kan i dag være en driver for å la fisk med dårlig helse bli stående så lenge som mulig i sjø selv om dødeligheten er forøket og velferden er nedsatt. 

Regimet med maksimalt tillatt biomasse (MTB) bidrar ikke til å ta vare på hver enkelt fisk som blir satt i sjø, men er derimot en driver for størst mulig biologisk utnyttelse av lokalitetene. Regimet fører i mange tilfeller til en lang drifts- og utsettsperiode på den enkelte lokalitet, noe som ikke er gunstig med tanke på biologiske utfordringer. Når det er sterke insitamenter i retning av vekst og høy produksjon, må en også ha tiltak i regelverket som balanserer og som premierer forebygging av luseutfordringer, helsefremmende arbeid og god velferd. 

Som fiskehelsepersonell står vi ofte i komplekse situasjoner med nedsatt fiskehelse og økende lusetall. Vi opplever mange eksempler på oppdrettere som setter fisken i førersetet og som har et sterkt fokus på forebyggende helsearbeid og velferd. Systematisk og vellykket forebyggende helsearbeid bør belønnes med vekst. Samtidig må dårlig velferd over tid få konsekvenser. I 2022 utarbeidet Menon på oppdrag fra dyrevernsalliansen rapporten Virkemidler for redusert fiskedødelighet i oppdrettsnæringen. I rapporten foreslås dødelighet som en indikator for å regulere vekst. Det er noen svakheter med å benytte dødelighet som velferdsindikator, men per i dag er dette den mest objektive og hensiktsmessige indikatoren på dårlig fiskehelse og -velferd. 

Det kan etableres flere regulatoriske grep for å bedre ivareta fiskevelferd, både bruk av driftsplaninstituttet og midlertidig redusert MTB, regulering av lokalitets-MTB basert på velferdsprestasjoner og produksjonsområdereguleringen kan være hensiktsmessige verktøy. Reguleringene må knyttes til den enkelte oppdretter og lokalitet, og målet må være å redusere dødelighet og bedre fiskevelferd ved at det settes inn tiltak som for eksempel å bedre smoltkvalitet, fremme forebyggende metoder, utvikle bedre avlusingsmetoder og at svekket fisk tas ut tidligere.

Forvaltningen bør bruke flere virkemidler enn tilsyn med lokaliteter alene. Selv om det den siste tiden har blitt påvist flere tilfeller av nedsatt velferd i forbindelse med uanmeldte tilsyn, så vurderer vi at andre mer målrettede virkemidler vil gi sterkere effekt for å bedre velferden. 

I driftsplansøknaden bør det fremover kreves at tiltak som settes inn for å redusere velferdsutfordringer fremlegges. Oppdatert biosikkerhetsplan, risikovurderinger for biosikkerhet og velferd bør legges ved driftsplansøknaden. Mattilsynet må få hjemmel til å nekte godkjenning eller fastsette redusert driftsomfang i neste produksjonssyklus dersom hensynet til fiskehelse eller velferd på den enkelte lokalitet eller i et område tilsier dette. Mattilsynet må få anledning til å bruke driftsplansøknadene til å forbedre velferd gjennom å vurdere fiskedødelighet opp mot forhåndsdefinerte terskler ved avsluttet produksjonssyklus. Det må etableres klare retningslinjer for slike vurderinger. En kan eksempelvis ta utgangspunkt i grenseverdiene tatt fra Menon-Nofima rapporten. Ved gjentatt høy dødelighet må dette få konsekvenser for lokaliteten i form av midlertidig redusert produksjon. Samtidig må det være rom for å hensynta særskilte tilfeller der miljøforhold har ført til høy dødelighet, for eksempel med toksiske algeforekomster, manetskader eller lignende. 

Mattilsynet har allerede hjemmel til å endre eller trekke tilbake godkjenning blant annet dersom sykdomstilstand eller velferdsmessige forhold er vesentlig endret fra da tillatelsen ble gitt. Det er behov for helt klare retningslinjer for vurdering av velferdsutfordringer i forbindelse med søknad om utvidelse av produksjon og vurderinger av tilbaketrekking av lokalitets-MTB. 

Hovedregelen for produksjonsområderegulering er basert på områdets miljømessige bærekraft der lakselusas påvirkning på vill laksefisk er den eneste miljøindikatoren. Produksjonsområdeforskriften bør endres slik at også velferd blir vurdert under fastsettelse av produksjonskapasitet. Et forslag til forskriftsendring er at §8 i produksjonsforskriften tar inn velferd i tillegg til miljø. 

Vi mener at krav til velferd også må tas inn ved tilbud om kapasitetsøkning i produksjonsområdene. For eksempel kan det stilles krav til at uavhengig av miljøstatus i produksjonsområdet skal det kun gis tilbud om økt kapasitet til innehaver av tillatelser i området som har under 19% dødelighet over to produksjonssykluser. En aktør vil da kun få tillatelse til å øke kapasiteten om alle lokalitetene har under 19% dødelighet over to produksjonssykluser. 

Arbeidet for å fremme velferd krever mange ulike innfallsvinkler. Velferdsfremmende tiltak dreier seg både om smoltkvalitet, forebygging av lakselus, biosikkerhet, vaksineutvikling, tiltak for å forbedre miljøforhold, håndteringsmetodikk og en rekke andre forhold. Det er ikke hensiktsmessig at Mattilsynet detaljstyrer tiltakene, men at en prioriterer tilsyn med selskapenes risikostyring av velferdsutfordringer. Dette arbeidet er faglig krevende, og det er behov for flere ressurser til Mattilsynet slik at de også kan prioritere hensiktsmessig regelverksutvikling som premierer oppdrettere som klarer å redusere velferdsutfordringer. For å fremme fiskevelferd må utdannelse, forskning og reguleringer som fremmer velferd styrkes. 

Akvakultur er ei svært viktig næring for Norge, både med tanke på eksport, lokal sysselsetting og samfunnsbygging og vi mener oppriktig at næringen har et godt utgangspunkt for å fortsette å ha denne funksjonen. Vi opplever folk på merdkanten er både kunnskapsrike og engasjerte for å ivareta fiskens beste. Flere selskaper klarer å produsere laks med lav dødelighet og god velferd, men for at alle skal få det til kreves det investeringer, endringer i produksjonen og bedre forebygging mot sykdom og lakselus. Næringen har stor evne til omstilling, og vi har tro på at med sterkere regulering av vekst gjennom velferd kan næringen få ned dødeligheten og bedre velferden, som også vil føre til bedre omdømme og en mer bærekraftig produksjon.