- Luseregelverket er altfor detaljert og lite robust
Kristiansund: Paul Negård fra Eide Fjordbruk kritiserer sin gamle oppdragsgiver, Mattilsynet, for å ha henge seg opp i detaljer og forfekte egne meninger. I tillegg mener han at det er mistillit til næringsaktører, som kan bli dyrt for de som rammes.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Paul Negård har lang fartstid både som rådgiver i Mattilsynet, men også fra flere perioder i næringen. I så måte har han et sjeldent innsyn i både næring og forvaltning.
I sitt innlegg på "Produktivitetskonferansen" i Kristiansund tar han et oppgjør med gjennomsnittlig lusenivå som styringstall. Han argumenterer for at det er absurd at en lokalitet med en million fisk skal håndteres på lik linje med lokaliteter som har mindre enn halvparten antall fisk.
- Jeg kan ikke fatte hvordan det skal dokumenteres miljøeffekter med gjennomsnittlig lusetall. Det må skilles mellom anleggene slik at det blir det samlede lusepresset som gjelder, sier han.
En alternativ løsning på dagens system gir ikke Negård, men under en spørsmålsrunde etter foredraget svarer Inger Mette Hogstad fra Mattilsynet at hun er enig i betraktningen.
- Vi burde kanskje tenke på å regulere etter antall fisk i lokalitetene, sier hun.
Men hun understreker sterkt at Mattilsynet kun følger retningslinjene fra myndighetene, og kan således ikke selv avgjøre hvordan dette skal reguleres.
Mistillit mot oppdretterne
Videre under foredraget går han til angrep på Mattilsynets håndtering og forvaltning av oppdrettsnæringen.
Han mener Mattilsynet får målsettninger og føringer fra politisk hold som må tolkes.
- Det blir politiske mål, som av og til må tolkes. Det stilles svært høye krav til objektivitet, nøytralitet og lojalitet.
Han mener også at det er en mistillit innad i Mattilsynet mot aktøer i næringen.
- Å synse og forfekte egne meninger og standpunkter er uforenelig med å utøve forvaltning.
Han viser til at dagens lakselus-regelverk er møysommelig detaljert og lite robust. Han etterlyser en forandring slik at det blir en høyere grad av forutsigbarhet og rettferdighet blant oppdretterne, der den reelle miljømessige bærekraften blir definert.
- Det blir brukt store ressurser på fillesaker, man må se de store perspektivene og ikke henge seg opp i detaljer.
- Hvilke rolle skal Mattilsynet ha i fremtiden? Spør han retorisk
Fremtidens tilsynsmyndighet skal ifølge Negård ikke være en barnepike, men en moderne organisasjon, som kan tilpasse seg den hurtige utviklingen som skjer i næringen.
- Det fremtidige Mattilsynet må bygges gjennom tilsynskultur, ikke gjennom administrasjon. Det blir en kjempeutfordring!
Han innrømmer dog at også havbruksnæringen har en jobb å gjøre.
- Vi må kanskje bli flinkere til å dokumentere de vurderingene og beslutningene vi tar.
