Kulde ga lave laksevolum, men likevel: Massiv vekst i sjømateksporten i første kvartal

- En sterk global etterspørsel etter norsk sjømat ga en rekordhøy verdi i første kvartal. Det er likevel en krevende tid å drive global varehandel i. En måned med krig har gitt kompliserte varestrømmer og dyrere logistikk. De norske eksportørene har likevel på en imponerende måte klart å forsyne verden med bærekraftig sjømat fra Norge, sier administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd.

Laveste eksportvolum siden 2016

I tillegg til den spente situasjonen i verden har dårlig vær, kvotereduksjon og lavere sjøtemperatur gitt en volumnedgang i eksporten av sild, makrell og laks.

- Vi har det laveste eksportvolumet av norsk sjømat i et første kvartal på seks år. Verdirekorden er derfor drevet av en sterk prisvekst på mange arter. Lakseprisen har holdt seg på et høyt nivå, samtidig som vi har verdirekord på torsk og sei så langt i år, sier Renate Larsen.

Tidenes beste enkeltmåned

Januar og februar var to gode måneder for norsk sjømateksport, men de ble likevel overgått av mars som ble tidenes sterkeste enkeltmåned, med en eksportverdi på 12,4 milliarder kroner. Det er en økning på 13 prosent, eller 1,5 milliarder kroner, sammenlignet med samme måned i fjor. Den forrige rekorden for en enkeltmåned var oktober i fjor med 12,1 milliarder kroner.

- Verdirekorden må samtidig ses i sammenheng med høyere kostnader knyttet til energi, drivstoff, frakt og andre innsatsfaktorer til fangst og produksjon av sjømat i ulike deler av verdikjeden, understreker Larsen.

USA var det største vekstmarkedet

Mens andelen av sjømateksporten til Asia økte i årets to første måneder, var den lavere i mars.

- Komplisert logistikk på grunn av stengte luftrom over Russland og nye nedstenginger på grunn av økende koronasmitte i Kina har endret varestrømmen. I mars ser vi blant annet at andelen til EU øker, sier Renate Larsen.

USA var det største vekstmarkedet for norsk sjømat i første kvartal. Eksporten økte med 785 millioner kroner, til totalt 2,6 milliarder kroner. Deretter fulgte Frankrike, med en vekst på 730 millioner kroner, til 2,5 milliarder kroner. Kina var på tredjeplass med en vekst på 668 millioner kroner, til 1,8 milliarder kroner.

Rekordkvartal for laks

• Norge eksporterte 283 200 tonn laks for 23,2 milliarder kroner i første kvartal. Dette er ny verdirekord.
• Volumet falt med 5 prosent sammenlignet med første kvartal i fjor.
• Verdien økte med 5,7 milliarder kroner, eller 33 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. 
• Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 54,29 kroner til 78,37 kroner per kilo.
• Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i første kvartal.

Lakseeksporten i mars ga også ny verdirekord: 

• Det ble eksportert 98 300 tonn laks til en verdi av 8,5 milliarder kroner. 
• Det er en nedgang i volum på 8 prosent.
• Verdien økte med 1,3 milliarder kroner, eller 19 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

EU tar andeler fra Asia

Økt etterspørsel og et lavere eksportvolum sammenlignet med i fjor har ført til vekst i eksportprisen i første kvartal. Da var verdien for norsk lakseeksport den høyeste som noensinne er registrert.

- Et bortfall av eksporten til Hviterussland og Ukraina har hatt en relativt liten innvirkning på lakseeksporten. I fjor var andelen til disse markedene på om lag 2 prosent av den totale lakseeksporten. Høy laksepris og økte kostnader på frakt til Asia har imidlertid ført til en vridning i varestrømmen fra Asia mot EU i mars. Dette er det motsatte av trenden fra januar og februar, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Verdiøkning for ørret

• Norge eksporterte 11 600 tonn ørret for 945 millioner kroner i første kvartal.
• Volumet falt med 4 prosent.
• Verdien økte med 206 millioner kroner, eller 28 prosent, sammenlignet med første kvartal i fjor. 
• USA, Thailand og Polen var største markeder for norsk ørret i første kvartal.

Økt tilførsel til Asia

I mars 2021 ble det eksportert 1 144 tonn ørret til Hviterussland og Ukraina. Dette tilsvarer omtrent reduksjonen i eksportvolum av ørret i mars i år.

- Det har med andre ord ikke blitt økt tilbud til andre markeder som følge av situasjonen i Ukraina. Mens Asia fikk en redusert andel av eksporten for laks i mars sammenlignet med i fjor, har det motsatte skjedd for ørret. Thailand, Malaysia og Singapore er eksempler på land som har fått en redusert tilførsel av laks og økt tilførsel av ørret i mars, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.

Slik var ørreteksporten i mars:

• Det ble eksportert 3 300 tonn ørret til en verdi av 282 millioner kroner i mars.
• Volumet falt med 26 prosent.
• Verdien falt med 4 millioner kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med mars i fjor.