Elisabeth Wilmann under dialogmøte om kunnskapsgrunnlaget for trafikklyssystemet. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.
Elisabeth Wilmann under dialogmøte om kunnskapsgrunnlaget for trafikklyssystemet. Foto: Linn Therese Skår Hosteland.

Alle enige om kunnskapshull

- Mye arbeid er igangsatt for å få på plass en ny ordning, men vi er langt fra ferdige, sier Elisabeth Wilmann, direktør i avdeling fisk og sjømat i Mattilsynet, om kunnskapsgrunnlaget for det nye trafikklyssystemet.

Publisert

Mattilsynet i samarbeid med Havforskningsinstituttet, arrangerer nå et dialogmøte mellom forskning, næring og forvaltning. Tema er kunnskapsstatusen om kapasitetsjustering innen produksjonsområder, basert på lakselus som indikator.

Wilmann innledet møte, og hadde klar tale om hva hun ønsket i  kunnskapsgrunnlaget for den kommende områdeforvaltningen.

- Når vi nå skal ha i gang et nytt system er det avgjørende for oss at kunnskapsgrunnlaget er best mulig, konstaterte hun. 

Hun påpekte også nytten av at departementet har bedt flere kompetansemiljøer om å gå gjennom kunnskapen.

Understreket kunnskapshull 

Lederne av tre arbeidsgrupper som nylig la nylig fram en rapport om statusen på kunnskapen (Ørjan Karlsen fra Havforskningen, Bengt Finstad fra NINA og Ula Ugedal fra NINA), presenterte så noen av hovedkonklusjonene av gjennomført arbeid.

Det gjennomgående fra disse var at man enda har store kunnskapsmangler på flere områder. Både når det gjelder laks, sjøørret og sjørøye. Spesielt sistnevnte arter.

Rune Jensen fra Salmon Camera ønsket at forskerne presiserte om dette betydde mangel på kunnskap eller dårlig kvalitet på eksisterende kunnskap.

- På noen områder er vi rimelig blank, men for det meste har vi noe kunnskap, forteller Ørjan Karlsen fra Havforskningsinstituttet.

Både Norske lakseelver, Sjømat Norge, Veterinærinstituttet, Norges Jeger- og Fiskeforbund og Norsk Industri holdt innlegg. De var alle samstemte om at man trenger mer kunnskap og inneforstått med at det kan være utfordrende å forvalte det nye systemet.