Sårfisk 21 ganger mer utsatt

Vintersår hos laks kan gi redusert fiskevelferd, økt dødelighet og nedklassing. Håndtering av fisken ved lave sjøtemperaturer er vurdert som en viktig risikofaktor. I det FHF-finansierte prosjektet ReduSår har SINTEF Ocean og samarbeidspartnere undersøkt hvordan sårrisiko kan vurderes før håndtering, og hvordan fisken kan håndteres mest mulig skånsomt.

Resultatene peker særlig på fiskens tilstand og belastningshistorikk. Produksjonsdata fra merder i produksjonsområde 8 og 9 viser at grupper med høy sårforekomst oftere hadde redusert helsestatus, dårligere gjellehelse eller sår allerede før siste behandling ble utført.

Det var heller ikke antallet behandlinger som skilte gruppene, men heller hvor tett de kom. I gruppene med høy sårforekomst gikk det i snitt fire uker mellom de to siste behandlingene, mens det var ti uker mellom gruppene med lav sårforekomst. Totalt antall behandlinger var likt.

Også i det kontrollerte forsøket slo eksisterende sår tydelig ut. Fisk som allerede hadde sår ved trenging, hadde rundt 21 ganger høyere risiko for å utvikle sår ved forsøksslutt. Forsøket omfattet bare én sesong, og resultatene må leses som indikasjoner fremfor endelige svar.

– Resultatene viser hvor viktig det er å kjenne fiskens tilstand og belastningshistorikki forkant. En god risikovurdering kan gi et bedre grunnlag for å tilpasse tidspunkt og gjennomføring av en håndteringsoperasjon, forteller Morten Lund, fagsjef for fiskehelse og velferd i FHF.

Flere indikatorer gir et bedre bilde

FHF-prosjektet har også undersøkt nye metoder for å overvåke sårrisiko. Ingen metode kunne alene forutsi sårutvikling. Forskerne peker derfor på at helsestatus, temperatur, tidligere behandlinger sårutvikling og informasjon om sårbakterier bør vurderes samlet.

Metoder for mer skånsom trenging ga heller ingen målbar effekt på såruviklingen. 

Selv om bakteriedeteksjon i seg selv ikke predikerte sår, var det en sammenheng mellom økning i Moritella viscosa og økt kameramålt sårforekomst i en begrenset periode.

Kamerabasert overvåkning viste også potensial som beslutningsstøtte. I forsøket økte antall aktive sår og sårstørrelsen to til tre uker etter sjøvannstemperaturen sank under 8 grader, før dødeligheten økte. Resultatene tyder på at kamera kan bidra til tidligere varsling, men det presiseres at metoden behøver videre utvikling og validering.

Bedre grunnlag før håndtering

ReduSår har samlet kunnskapen i anbefalinger for beste praksis ved trenging og kartlegging av sårrisiko. Anbefalingene er delt inn i fire faser: forebygging, risikovurdering før håndtering, skånsom gjennomføring og systematisk oppfølging i etterkant.

Resultatene viser at ingen enkeltindikator eller enkelttiltak alene kan løse sårutfordringen. Fiskens tilstand, belastningshistorikk og flere indikatorer bør derfor vurderes samlet før ny håndtering, og utviklingen bør følges systematisk etterpå.