Kronikk:
Bunnsamfunnene trenger et kunnskapsløft
Skal havbruksnæringen kunne dokumentere miljøpåvirkning bedre og sette inn mer målrettede tiltak, trengs mer kunnskap om hvordan utslipp fra akvakultur påvirker ulike bunnsamfunn. Særlig på hardbunn, der arter som koraller og svamper kan forekomme, er kunnskapsgrunnlaget fortsatt begrenset.
Fagsjef i FHF
God miljøovervåking forutsetter at vi vet hva vi skal se etter, hvordan påvirkning skal måles og hvordan resultatene skal tolkes. I dag har vi ikke like god kunnskap om dette for alle typer bunnforhold. Det gjør det vanskeligere både å dokumentere påvirkning og å vite hvilke tiltak som virker best.
Behovet for mer kunnskap ble tydelig under FHFs dialogmøte «Miljøundersøkelser for fremtiden» 25. august. Der fikk 135 deltakere faglig påfyll fra åtte forskningsprosjekter på feltet. I tillegg delte representanter fra næringen og forvaltningen erfaringer med dagens system og pekte på behovet for videre utvikling av miljøundersøkelsene. Alle foredragene ligger nå åpent tilgjengelig på fhf.no.
Dagens metoder passer ikke like godt overalt
Miljøundersøkelser er et viktig verktøy for å følge med på påvirkning fra akvakultur. Samtidig viser erfaringer fra næringen, forvaltningen og forskningsmiljøene at dagens kunnskap og metoder ikke er like godt tilpasset alle typer bunnforhold.
Standarden for miljøundersøkelser, NS9410, er nå under revisjon. Flere fra revisjonskomiteen deltok på dialogmøtet for å få innspill og diskutere veien videre.
En av de største utfordringene gjelder overvåking av hardbunn. Her kan det forekomme arter og naturtyper som er vanskelige å kartlegge, og som vi fortsatt vet for lite om når det gjelder toleranse for påvirkning. Dette er blant annet belyst i VDWS-prosjektet, som nå er avsluttet og har sluttrapport tilgjengelig på fhf.no.
Flere prosjekter skal tette kunnskapshullene
FHF finansierer allerede flere prosjekter som skal gi mer kunnskap om akvakulturs miljøpåvirkning. MetoMilo og Nyovervåkning undersøker mulighetene for å skille påvirkning fra akvakultur fra andre påvirkningskilder, mens ReBunn ser på rehabilitering av havbunn gjennom brakklegging.
I tillegg har to prosjekter nylig startet opp for å utvikle nye metoder for å dokumentere effekter på havbunn, blant annet ved bruk av ROV og eDNA (prosjekt 910484 og 910477).
20 millioner til nytt kunnskapsløft
Dialogmøtet synliggjorde at det fortsatt er store kunnskapsbehov. FHF lyser derfor ut 20 millioner kroner til nye forskningsprosjekter på feltet.
Både store og små prosjekter er ønsket, fordi behovene er mange og spenner fra metodeutvikling og dokumentasjon til bedre forståelse av hvordan ulike typer bunnsamfunn påvirkes.
Målet er et sterkere kunnskapsgrunnlag for framtidens miljøovervåking – og for en havbruksnæring som kan dokumentere og redusere sin påvirkning på en mer presis måte.
