Fra føre-var til mer treffsikker miljøovervåking i havbruk

Derfor lyser FHF nå ut midler for å styrke kunnskapsgrunnlaget for modeller som estimerer partikulær bunnpåvirkning fra fiskeoppdrett. Samtidig inviterer FHF næring, forvaltning og forskning til dialogmøte om framtidens miljøovervåking.

Behov for bedre kunnskapsgrunnlag

Norge har en rik og mangfoldig natur under havoverflaten. Dypvannskoraller, svamper, muslinger, fisk og krepsdyr inngår i komplekse økosystemer. Samtidig mangler vi fortsatt marine grunnkart med detaljert informasjon om hvor ulike naturtyper finnes.

Når kunnskapen om utbredelse, tilstand og tålegrenser er begrenset, må forvaltningen i større grad bygge på føre-var-prinsippet. Det er særlig krevende for naturtyper som dypvannskoraller og svampsamfunn. Her vet vi både for lite om utbredelsen og om hvilke belastninger artene tåler, og hvilke forhold som påvirker helse, vekst og overlevelse.

Bærekraftig matproduksjon handler i økende grad om å redusere påvirkningen på naturmangfold og klima. I jordbruket finnes det en rekke etablerte tiltak for å begrense miljøpåvirkning. Det kan være å plante blomster for pollinerende insekter, bevare vegetasjon langs vassdrag for å redusere avrenning av næringssalter og tilpasse bruken av gjødsel etter dokumentert behov. Det finnes også detaljerte kart over arealbruk, naturtyper og registrerte truede arter.

For havbruk er kunnskapen om både utbredelsen av ulike naturtyper og hva økosystemene tåler, mer begrenset. Det gjør det vanskeligere å sette inn treffsikre tiltak.

Oppdrettsanleggene ligger oftere over hardbunn

Dagens oppdrettslokaliteter ligger ofte i områder med hardbunn, det vil si fjell og stein, mens tidligere lokaliteter i større grad var dominert av bløtbunn med sand og leire. Hardbunn har andre bunnlevende arter enn bløtbunn, og påvirkningen fra oppdrett retter seg derfor mot andre naturtyper enn tidligere.

Utslipp fra fiskeoppdrett består blant annet av fôrrester, fiskegjødsel og løste næringsstoffer, og kan også omfatte avlusningsmidler og antigroemidler. Ulike utslipp kan ha ulike effekter på forskjellige arter.

Samtidig er næringen i stadig utvikling. Nye fôrråvarer, lukket drift, slamoppsamling, nye antigroemidler og endrede avlusningsmetoder er eksempler på endringer som også påvirker utslippene. Kunnskapsgrunnlaget for risikovurdering må derfor oppdateres i takt med utviklingen.

Havbruk er dessuten mer enn fiskeoppdrett. Miljøpåvirkningen fra for eksempel produksjon av tare og blåskjell vil være svært forskjellig fra påvirkningen fra fiskeoppdrett.

Dagens indikatorer passer ikke overalt

En organisme eksisterer ikke alene, men er del av et komplekst økosystem. Miljøovervåkingen må derfor kunne fange opp tilstanden i hele bunnsamfunnet. Én art kan være avhengig av en annen eller konkurrere med andre arter, og endringer kan få konsekvenser på tvers av økosystemet.

I dagens miljøovervåking brukes blant annet børstemark som indikator på et sunt bunnmiljø. Børstemark lever primært i bløtbunn og fungerer derfor dårlig som indikator på hardbunn. Her trenger vi kunnskap om andre arter som kan brukes som indikatorer.

Det er også behov for metoder som gjør overvåkingen mer effektiv. Dersom bunnen skal kunne overvåkes med ROV i stedet for gjennom analyse av grabbprøver, vil det være nyttig å identifisere indikatororganismer som kan avbildes på bunnoverflaten.

Ny kunnskap om sårbar natur

Sluttrapporten fra det FHF-finansierte prosjektet «Fra føre-var-prinsippet til en kunnskapsbasert forvaltning av sårbar natur nært matfiskanlegg (VDWS Transition)» er nå tilgjengelig på fhf.no.

Prosjektet undersøkte bunnsamfunn som korallskog med risengrynkorall, sjøtre og sjøbusk, svampsamfunn med kålrabisvamp og viftesvamp, korallrev med øyekorall og muslingen bergskjell. Resultatene viser at artene påvirkes ulikt, og at metodene som ble testet, egner seg ulikt til overvåking av de forskjellige artene.

Kunnskap om hvordan havbruk påvirker bunnsamfunn, er nødvendig for å kunne sette inn målrettede tiltak og redusere risikoen for unødig påvirkning. Det er spesielt viktig å unngå påvirkning som tar lang tid å reversere.

Rehabilitering av sjøbunn ved brakklegging av anlegg er derfor tema i det nye FHF-prosjektet ReBunn. To andre nylig finansierte prosjekter (910477 og 910484) skal utvikle nye metoder for miljøovervåking og gi mer kunnskap om blant annet bruk av ROV og eDNA.

I tillegg pågår prosjektene MetoMilo og NyOvervåkning, som undersøker hvordan påvirkning fra fiskeoppdrett kan skilles fra påvirkning fra andre næringer. Målet er å få bedre kunnskap om hvor belastningen på miljøet faktisk kommer fra.

Avstand alene sier ikke nok

God plassering av havbrukslokaliteter i forhold til ulike naturtyper er et viktig tiltak for å redusere miljøpåvirkningen.

Et hovedfunn i VDWS-prosjektet var at avstand fra anlegget alene er lite egnet som mål på graden av bunnpåvirkning. Bedre modellering kan gi et mer presist bilde av hvor partikler spres og avsettes, og hvordan de kan spres videre over tid gjennom resuspensjon.

Det er bakgrunnen for at FHF nå ut midler for å styrke kunnskapsgrunnlaget for modellering av partikkelspredning fra oppdrett.

Fra miljøundersøkelser til bedre beslutninger

Miljøundersøkelser er ikke et mål i seg selv. De skal gi et kunnskapsgrunnlag for bedre beslutninger og konkrete forbedringer.

Næringen ønsker å kunne drive i et langsiktig perspektiv. Da trenger både næring og forvaltning miljøundersøkelser som gir presis og relevant kunnskap om påvirkningen på naturen, slik at tiltak kan settes inn der de faktisk har effekt.

For å oppsummere dagens kunnskap og diskutere videre FoU-behov inviterer FHF næring, forvaltning og forskning til dialogmøte på Gardermoen 25. august. Komiteen som arbeider med revisjon av standarden for miljøovervåking (NS9410), er spesielt invitert.

Målet er å bidra til en felles forståelse av hvilke kunnskapshull det er viktigst å tette, og gi et bedre grunnlag for framtidens miljøovervåking.