FHFs neste oppdrag for sjømatnæringen: – Vi skal bygge digital motstandskraft

Når sjømatnæringen diskuterer beredskap, handler det ofte om konkrete hendelser som sykdom, uvær, rømming, HMS, miljøpåvirkning, transport eller marked. Men et bredere spørsmål har rykket nærmere den daglige driften: Hvor godt tåler verdikjeden at noe uforutsett skjer, og hvor raskt klarer den å komme tilbake til normal drift? 

For FHF handler dette om resiliens. På norsk kan begrepet forklares som motstandskraft og robusthet. Motstandskraft handler om evnen til å stå imot belastning mens en hendelse pågår. Robusthet handler om at systemer, organisasjon og leveranser er bygget slik at de ikke faller sammen under press. Resiliens rommer i tillegg evnen til å gjenopprette normal drift og lære etterpå. 

-Resiliens handler ikke om å spå den neste krisen. Det handler om å vite hva som må fungere, hvem vi er avhengige av, og hvordan vi kommer tilbake til normal drift når noe skjer, sier Walderhaug.

Walderhaug mener sjømatnæringen allerede har høy operativ kompetanse og en sterk kultur for praktisk problemløsning. Samtidig er næringen blitt mer digital, mer datadrevet og mer avhengig av samvirkende systemer, leverandører og infrastruktur som virker på tvers av hele verdikjeden. 

-Sjømatnæringen har alltid måttet håndtere risiko. Det nye er at risikoen i større grad forplanter seg digitalt og på tvers av aktører. Når ett system har svakheter, en sikkerhetsoppdatering mangler eller en integrasjon ikke virker som den skal, kan konsekvensene spre seg raskere enn før, sier Walderhaug.

Direktør med digital bakgrunn 

At digital motstandskraft nå løftes frem, passer også med Walderhaugs egen bakgrunn. Før han kom til FHF, hadde han lang erfaring fra forskning, ledelse og digitalisering. Med graden sivilingeniør fra NTNU og doktorgrad i programvareutvikling fra UiT, har Walderhaug også vært forskningsleder i SINTEF Digital og administrerende direktør i SINTEF Nord AS. 

-Jeg har jobbet med digitalisering lenge nok til å vite at teknologi alene ikke skaper robusthet. Det avgjørende er sikkerhetskulturen: hvor godt virksomheten kjenner egne avhengigheter, hvor ofte dette diskuteres i ledelse og drift, og om det finnes dokumentasjon, øvelser og avtaler som faktisk virker når noe skjer, sier Walderhaug.

Han peker på at mange digitale avhengigheter først blir synlige når noe faller bort. Et enkelt eksempel er navigasjon og posisjonering til sjøs: Hva skjer dersom GPS ikke fungerer som normalt? Hvem merker det først, hvilke systemer blir påvirket, og hvordan kommer driften i gang igjen? 

De siste årene har flere sjømatselskaper opplevd dataangrep:  

• Dataangrepet mot AKVA group i 2021 kostet havbruksteknologileverandøren mellom 40 og 50 millioner kroner. (E24) 

• Fiskebåt varslet i 2020 om et eksempel der et fartøy skal ha blitt tatt over av utenforstående gjennom datainnbrudd og ført i flere timer før navigatøren fikk kontroll igjen. (Fiskebåt) 

• Steinsvik, som senere ble en del av ScaleAQ, ble i 2020 utsatt for et dataangrep fra kriminelle hackere; selskapet leverte blant annet datasystemer for fôring og overvåking til havbruksnæringen (Intrafish). 

• Programvareselskapet Aquabyte, som leverer løsninger for sanntidsovervåking av fiskeoppdrett, ble i 2022 utsatt for et hackerangrep. (ilaks)  

• I 2022 advarte Norges Fiskarlag om pågående tjenestenektangrep mot fiskeribedrifter, også nettsider til norske rederier (Fiskarlaget) 

• Oppdrettsselskapet Lingalaks meldte i 2024 om datainnbrudd i interne systemer, der uvedkommende fikk tilgang til enkelte data. (ilaks) 

Vil gjøre næringen mer bevisst 

FHF vurderer nå hvordan selskapet kan bidra til å gi sjømatnæringen et bedre felles bilde av egen robusthet. Ambisjonen er å bidra med kunnskap, metodikk og felles forståelse på områder der hele næringen har nytte av å stå sterkere. 

– Det offentlige kan ikke overta ansvaret bedriftene har for egen drift og beredskap. Men FHF kan bidra til å samle kunnskap, utvikle felles språk og gjøre næringen bedre i stand til å stille riktige krav, sier Walderhaug. 

Han mener bevissthet er første steg. Deretter må kunnskapen inn i dokumentasjon, innkjøp, kontrakter og serviceavtaler med kritiske leverandører.  

– Når virksomheter stiller tydelige krav til sikkerhet, robusthet og gjenoppretting, følger også leverandørmarkedet etter, mener Walderhaug. 

Cyber er viktig, men ikke hele bildet 

Cyberangrep og digitale sårbarheter har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Det er naturlig. Moderne sjømatproduksjon er avhengig av data, automatisering, fjernstyring, sporbarhet, logistikk og integrasjoner mellom systemer. Samtidig understreker Walderhaug at digital motstandskraft ikke bør reduseres til cyber alene. 

– En digital hendelse er ikke nødvendigvis bare en IT-hendelse. Den kan bli et produksjonsproblem, et logistikkproblem, et mattrygghetsproblem, et dyrevelferdsproblem eller et tillitsproblem, sier Walderhaug. 

Poenget er ikke at alt skal digitaliseres mer. Poenget er at næringen må forstå hvilke digitale og fysiske avhengigheter som faktisk er kritiske, hva effekten av bortfall blir, og hva som må til for å komme i gang igjen. 

– Digital motstandskraft er mer enn IT-sikkerhet. Det handler om evnen til å holde beslutninger, produksjon, logistikk og gjenoppretting i gang når digitale løsninger, leveranser eller infrastruktur blir påvirket, sier Walderhaug. 

Et annet spørsmål er hvordan næringen kan lære av hendelser uten å eksponere sensitiv informasjon. Digitale hendelser, leverandørsvikt og driftsavbrudd kan være krevende å snakke åpent om. Likevel mener Walderhaug at læringen må bli bedre dersom næringen som helhet skal bli mer robust. 

– De som har opplevd en hendelse, sitter ofte på den viktigste læringen. Utfordringen er å dele erfaringer på en måte som gir verdi for andre uten å henge ut enkeltaktører eller avsløre sensitiv informasjon, sier Walderhaug. 

Her mener Walderhaug FHF kan spille en rolle som fellesfinansiert kunnskapsaktør. En mulig vei videre er å samle erfaringer, anonymisere funn, identifisere mønstre og omsette læringen til praktiske verktøy for næringen. 

• Les mer om regjeringens Totalberedskapsmelding (2025): «Matberedskap bygger på nasjonal produksjon av landbruksvarer og sjømat…» 

Kan starte med et statusbilde 

Arbeidet må samtidig avgrenses tydelig. Totalforsvar, forsyningssikkerhet, grunnleggende nasjonale funksjoner, cyberberedskap og virksomhetsberedskap ligger tett på hverandre. En FHF-satsing må derfor være konkret nok til å gi praktisk nytte for næringen. 

En mulig avgrensning er operasjonell resiliens i sjømatnæringens verdikjede. Det kan omfatte kritiske avhengigheter, leverandørrobusthet, digital og fysisk driftssikkerhet, evne til gjenoppretting og felles læring etter hendelser. 

– Når alt henger sammen, må vi vite hva som ikke kan stoppe, hva som krever starthjelp, og hvilken effekt et bortfall faktisk får. Det er først da vi kan prioritere beredskap, øvelser og krav på en fornuftig måte, sier Walderhaug. 

En mulig første leveranse er et statusbilde for sjømatnæringens resiliens. Det kan gi svar på hvor næringen er sterk, hvor den mangler oversikt, hvilke avhengigheter som bør kartlegges bedre, og hvilke krav som bør stilles til kritiske leverandører. 

Et slikt statusbilde kan også danne grunnlag for en praktisk veileder, modenhetsmodell eller et egenvurderingsverktøy for virksomheter og leverandører. På lengre sikt kan det vurderes om næringen bør arbeide mot en bransjenorm, norsk standard eller internasjonalt standardiseringsløp. 

Walderhaug understreker at mye fortsatt ikke er besluttet. Først må behovet spisses, eksisterende arbeid kartlegges og næringen involveres. Men retningen er tydelig: Norsk sjømatnæring bør vite mer om egen motstandskraft og robusthet før neste alvorlige hendelse setter den på prøve. 

– Robusthet kommer til å bli en stadig viktigere del av sjømatnæringens konkurransekraft. Den beste tiden å bygge digital motstandskraft på er før vi trenger den, sier Walderhaug.