Eksempel på ulike skåringer etter den nye LAKSVEL-protokollen. Her er det førsteinntrykk som skal graderes. De fleste laks har mindre lyter som f.eks. noe finneskader eller skjelltap (skår 1). Laks med moderate, men tydelige, deformiteter, sår, skader, sykdomstegn eller kjønnsmodning gis skår 2. Laks med svært dårlig helhetsinntrykk som f.eks. store sår, deformasjoner, full gytedrakt, stagnert vekst med avmagring eller tydelige sykdomstegn gis skår 3. Kilde: LAKSVEL
Eksempel på ulike skåringer etter den nye LAKSVEL-protokollen. Her er det førsteinntrykk som skal graderes. De fleste laks har mindre lyter som f.eks. noe finneskader eller skjelltap (skår 1). Laks med moderate, men tydelige, deformiteter, sår, skader, sykdomstegn eller kjønnsmodning gis skår 2. Laks med svært dårlig helhetsinntrykk som f.eks. store sår, deformasjoner, full gytedrakt, stagnert vekst med avmagring eller tydelige sykdomstegn gis skår 3. Kilde: LAKSVEL

LAKSVEL: Har utviklet metode for velferdsovervåkning av laks i matfiskanlegg

Frisk Fisk: Den standardiserte metoden for å registrere og vurdere velferd hos laks har manglet. Gjennom LAKSVEL-programmet er dette nå utviklet.

Publisert

På Frisk Fisk-konferansen i Bergen mandag kunne Jonatan Nilsson fra Havforskningsinstituttet presentere den nye rapporten. Les den her

Prosjektet har vært finansiert av FHF og har pågått i vel 2,5 år. Det er gjennomført av Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, Nord Universitet og Nofima, sammen med fiskehelsetjenestene STIM, Åkerblå og Labora. 

Bli abonnent hos Kyst.no

For å få tilgang til dette innholdet trenger du et abonnement med Kyst.no Pluss-saker inkludert.

Bli abonnent og les denne og mange andre pluss-saker.
Min side

Kjøp abonnement i vår nettbutikk her

Nettbutikk