Mira Hansen og Lene Sveen har brukt sommeren på å få laboratoriet, utstyret og rutinene på plass.

Forlot Nofima for å starte eget laboratorium

Lene Sveen og Mira Hansen har sagt opp forskerjobbene for å etablere et histologilaboratorium i Ås.

Publisert

De to tidligere Nofima-forskerne har brukt sommeren på å få lokaler, utstyr og rutiner på plass i det nye laboratoriet.

Mira Hansen med en holder for objektglass. De tynne vevssnittene festes til glassene før videre behandling.

I februar sa begge opp jobbene sine for å etablere Histo Company. Laboratoriet skal preparere, farge og digitalisere vevssnitt fra fisk for blant annet fiskehelse-, avls- og forskningsmiljøer.

– Vi har snudd sommeren på hodet for å få dette til. Vi tror virkelig på satsingen, sier Sveen til Kyst.no.

Sveen har doktorgrad og har arbeidet med fiskehelse i Nofima i åtte år. Hansen har bakgrunn fra histologi, diagnostikk og forskning ved Veterinærinstituttet og Nofima.

Viser hva som skjer i vevet

Histologi brukes til å undersøke hvordan celler og vev er bygget opp. Vevet skjæres i svært tynne snitt, farges og skannes, slik at strukturene kan studeres digitalt av patologer og andre fagfolk.

Prinsippet er det samme som når en føflekk fjernes og sendes til et laboratorium for undersøkelse. Forskjellen er at Sveen og Hansen skal arbeide med vev fra fisk.

I havbruksnæringen brukes histologi blant annet til å undersøke fisk som er syk. Gründerne mener metoden også kan gi mer kunnskap om hvordan avl, fôr og behandling påvirker fisken.

– Histologi er et kart over det livet som er levd. Det kan brukes av avlsselskaper til å finne fenotyper og beregne avlsverdier, og av fôrselskaper til å se effekter av diett og behandling, sier Hansen.

Et AB-PAS-farget vevssnitt med en smaksløk. Ulike fargemetoder gjør bestemte strukturer i vevet tydeligere.
Et H&E-farget vevssnitt. Fargingen gjør celler og vevsstrukturer synlige i ulike nyanser.
Fargede vevssnitt av små fisk på objektglass, klare til å bli skannet og digitalisert.

Viktig med jevn kvalitet

Mira Hansen (t.v.) og Lene Sveen klargjør pipetteringsutstyr. Jevn behandling av prøvene er viktig for at vevssnittene skal kunne sammenlignes.

Digital bildeanalyse gjør det mulig å undersøke større mengder bildemateriale enn tidligere. Samtidig er verktøyene avhengige av at vevssnittene er laget og farget på en mest mulig ensartet måte, påpeker Sveen.

– Skal man bruke KI til analysene, må man ha snitt som er reproduserbare. Bruker man i tillegg spesialfarginger, blir det lettere for verktøyene å gjenkjenne strukturene, forklarer hun.

Ulike fargemetoder kan fremheve forskjellige deler av vevet. Spesialfarginger blir derfor en sentral del av arbeidet i laboratoriet.

Ønsker en rolig start

Selv om laboratoriet skal kunne ta oppdrag fra flere deler av havbruksnæringen, har de to gründerne ingen planer om å vokse raskere enn de har kapasitet til.

– Vi håper selvfølgelig på en god oppstart, med noen kunder, men ikke altfor mange. Passe mange til å begynne med, sier Sveen.

Hun mener histologi gir et annet innblikk i fisken enn mange av målingene som brukes i dag.

– Du tror du kjenner deg selv, men du er egentlig bare en haug med celler som snakker sammen. Fungerer ikke cellene optimalt, fungerer heller ikke dyret. Det er det som gjør histologi så spennende. Det sier mye, men selvfølgelig ikke alt, sier Sveen.