Laks, lus og bærekraft: Hva forskes det på i fiskeri og havbruk?

Norge er blant verdens ledende nasjoner innen fiskeri- og havbruksforskning. Men hva forskes det på? Nye analyser gjennomført av NIFU, i et prosjekt finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), gir et nyansert bilde av innretning på norsk forskning rettet mot fiskeri og havbruk. Laks er den dominerende arten og fiskehelse står sentralt. Samtidig har bærekraft- og miljøspørsmål fått økt oppmerksomhet i det siste tiåret. Undersøkelsen viser også at sentrale forskningsfinansiører prioriterer ulike temaer, og har ulike profiler på hvilke forskningsmiljøer de finansierer.

Norge er en stormakt innen fiskeri- og havbruksforskning

Det finnes få fagområder der Norge har en så sterk posisjon internasjonalt som innen fiskeri- og havbruksforskning. I perioden 2022–2024 var Norge verdens sjuende største forskningsnasjon på feltet målt i vitenskapelig publisering. Det er en langt sterkere posisjon enn Norges plassering i det globale forskningssystemet generelt. 

Publisering kan brukes for å si noe om volumet og profilen til forskningen. Ny kunnskap publiseres ofte i vitenskapelige artikler, og slike publikasjoner er et av de viktigste synlige resultatene av forskningsinnsatsen. Antallet vitenskapelige artikler innen fiskeri og havbruk har økt markant gjennom det siste tiåret. Fiskeriforskningen har hatt den sterkeste relative veksten, mens akvakultur fremdeles er området som samlet produserer flest vitenskapelige artikler. I 2024 publiserte norske forskere om lag 400 vitenskapelige artikler om fiskeri, og 500 artikler om havbruk. De er i hovedsak ansatt ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Næringslivet har også mye FoU-innsats, men dette resulterer bare i liten grad i vitenskapelige publikasjoner. Det skyldes at ny kunnskap ofte er en forretningshemmelighet og bedrifter har verken tradisjoner for eller økonomiske incentiver til å publisere vitenskapelig. Tallene viser derfor bare en del av den samlede FoU-innsatsen i fiskeri og akvakultur.  

Laksen dominerer

Ingen annen art er i nærheten av å dominere forskningsbildet på samme måte som atlantisk laks. Nesten 2500 vitenskapelige artikler i perioden 2013–2024 handlet om laks, noe som tilsvarer nesten tre av ti publikasjoner innen norsk fiskeri- og havbruksforskning. Til sammenligning kom torsk på andreplass med rundt 750 artikler.  

At laks dominerer, er ikke overraskende. Oppdrettslaks er Norges viktigste sjømateksportvare og representerer enorme verdier. Men NIFUs analyser viser likevel ingen generell sammenheng mellom hvor store økonomiske verdier en fiskeart representerer, og hvor mye det forskes på den. Flere kommersielt viktige fiskearter framstår som relativt lite studerte. For eksempel makrell og sild som representerer betydelige eksportverdier, men har et langt lavere forskningsvolum enn laks. Dette kan synes som et paradoks. Samtidig betyr det ikke nødvendigvis at det prioriteres feil i hva det forskes på, men heller at forskningsbehovet varierer mellom arter og temaer. 

Fra lus til klima

Det er også interessant å studere den tematiske profilen i forskningen over tid. Slike tall gjenspeiler ikke bare hva forskerne er opptatt av, men også hvordan næringen har utviklet seg. 

Innen akvakultur domineres forskningen av sykdommer, helse og velferd, fôr og ernæring, samt produksjonsbiologi. Det er temaområder som er direkte relatert til noen av de mest sentrale utfordringene i næringen: fiskehelse, vekst, fôrutnyttelse og produksjonseffektivitet. Innenfor fiskeriforskningen er det andre temaer det forskes mest på. Bestandsvurdering, biologi og økologi, forvaltning, bærekraft og klima er mer sentrale temaer her. Dette reflekterer fiskerinæringens rolle i naturressursenes økosystem, der forvaltning og økosystemforståelse er avgjørende. 

En analyse av innholdet i artiklene over tid viser også interessante tendenser. Bærekraft og miljøpåvirkning er blant områdene som har vokst mest de siste årene, fra å utgjøre et svært lavt artikkelvolum i utgangspunktet. Det er særlig artikler som handler om klimaendringer, plastforurensning, ressursutnyttelse og nye fôrkilder som norske forskere har viet større plass i forskningslitteraturen. Eksempler på sistnevnte er alternative proteinkilder som insekter og marine børstemark, som har hatt en betydelig vekst i forskningen.  

Norges forskningsråd viktigst

Mye av forskningen finansieres av institusjonene og bedriftene selv, men en god del er også finansiert utenfra. Den viktigste eksterne finansieringskilden til forskningen bak de norske artiklene er Norges forskningsråd, mens EU gjennom rammeprogrammene for forskning og innovasjon er nest størst. Deretter, som den tredje største kilden til finansiering av forskning, finner vi Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF), som tematisk retter seg særlig mot havbruksforskningen, i hvert fall når vi ser på hvilke forskningsartikler som FHF har gitt finansiell støtte til. 

Den tematiske profilen i forskningen varierer med hvem som finansierer den. FHF har en tydelig profil mot sykdommer, helse og velferd, fôrressurser og andre problemstillinger knyttet til havbrukets produksjonsutfordringer. Norges forskningsråd er derimot i mindre grad spisset mot noen få områder. Samtidig har Forskningsrådet et større fokus på biologiske og klima- og miljøproblemstillinger. Innovasjon Norge og SkatteFUNN, som er to sentrale virkemidler rettet mot bedriftene, har igjen ulike profiler. Blant prosjektene vi har sett på, går støtten fra Innovasjon Norge primært til teknologiutvikling innen fiskeri, mens SkatteFUNN hovedsakelig benyttes av havbruksbedrifter. 

Forskningen er blitt mer internasjonal

Sjømatforskningen skjer i økende grad gjennom internasjonale prosjekter. Fordi artiklene viser hvor alle forfatterne jobber, kan man også se hvor mye norske forskere samarbeider med kolleger i andre land. Innen fiskeriforskning har andelen norske artikler med utenlandsk samarbeid økt fra 57 prosent i 2013 til 76 prosent i 2024. Også innen akvakultur har andelen økt: fra 51 til 60 prosent i samme periode. Norske forskere samarbeider særlig tett med miljøer i USA, Storbritannia, Danmark, Spania og Canada, mens Kina også er en viktig samarbeidspartner for Norge innen akvakulturforskningen. 

Sterk deltakelse fra næringslivet

Norsk fiskeri- og havbruksforskning bygger på en mer enn hundre år lang tradisjon, og i dag deltar både forskningsinstitutter, universiteter og bedrifter. Havforskningsinstituttet (HI) som er et av Europas største marine forskningsinstitutter, publiserer mest. I perioden 2022-2024 produserte HI nesten 600 artikler med tema innen fiskeri- og havbruksforskning. Nest største forskningsinstitusjon var UiT Norges arktiske universitet (320 publikasjoner). Mer overraskende er det hvor tungt næringslivet er med. Samlet sett har bedrifter med norsk adresse medvirket til 410 artikler. Dette er flere enn UiT, og et uvanlig høyt antall sammenlignet med bedrifters bidrag innen de fleste andre fagfelt. Som nevnt har bedrifter vanligvis liten grunn til å publisere forskningen sin.

Norsk forskning har sterkt internasjonalt gjennomslag

Antall publiserte artikler sier oss noe om omfanget av forskningen, men ikke noe om hva slags innflytelse og påvirkning den har. Derfor er det interessant å se på siteringstall, dvs. hvor mye en artikkel blir referert til i senere forskning. Slike tall kan brukes som en indikasjon på i hvilken grad forskningen er med på å påvirke den internasjonale kunnskapsutviklingen. De sier noe om hvor mye andre forskere bruker forskningen, men ikke nødvendigvis hvor nyttig den er for næringen. Norsk havbruksforskning ligger gjennom hele perioden (2013-2024) betydelig over verdensgjennomsnittet når det gjelder oppnådde siteringer. Norske artikler på området blir i gjennomsnitt sitert rundt 30 prosent mer enn verdensgjennomsnittet. Fiskeriforskningen holder også et godt nivå, men her har siteringstallene over tid sakte gått ned, og nå er norsk fiskeriforskning sitert under verdensgjennomsnittet, med få enkeltartikler som blir virkelig høyt sitert internasjonalt. Dette er egentlig overraskende for en nasjon der fiskerinæringen står så sterkt. Vi ser også forskjeller i siteringstallene på tvers av finansieringskildene som står bak dem. Norges forskningsråd finansierer klart flest av de norske publikasjonene, men innen havbruk er det faktisk FHF-finansierte artikler som blir mest sitert. Dette til tross for at FHF har et mer næringsrettet perspektiv enn Forskningsrådet, en type forskning som tradisjonelt har blitt mindre sitert. 

Dette er et interessant funn, som tyder på at forskning som springer ut av næringens egne kunnskapsbehov ikke bare kan være relevant for deres egne praktiske utfordringer og dilemmaer, men også ha betydelig vitenskapelig innflytelse internasjonalt.