Fra studentrommet til gründerbedrift

Arctic Protein ble stiftet i starten av 2023, med utspring i NTNUs Entreprenørskole. Det siste året har satsingen på larver vokst til å bli en gründerbedrift som produserer larver, tørker dem, for så å prosessere dem om til et proteinmel. 

- Dette skal vi selge som en råvare til fôrprodusentene, etter hvert som vi skalerer opp volumene, sier daglig leder Eirik Kristoffer Myking til Kyst.no. 

Ideen er det gründerne Eirik Kristoffer Myking, Eldar Sandanger og Torjus Ødegård som står bak. Med seg på laget har de fått Hedda Meidal, som skal skrive masteroppgave om insektoppdrett. 

12 måneder etter at gründerne startet å dyrke soldatfluer på baderomsgulvet hjemme i kollektivet har de fått opp et produksjonslokale i NTNU, i et 600 kvadratmeter stort pilotlokale på Nyhavna i Trondheim. Soldatfluelarvene produseres i trau, og i hvert trau er det cirka 15 000 larver. 

- Totalt er det rundt 2,5 millioner larver i lokalet. Her har vi drevet med småproduksjon av larver, og lært oss hva som kreves og samtidig levert testprodukter til kunder. Videre er planen å skalere opp driften og flytte den fra Trondheim til Balsfjord. 

Her er planen å starte opp produksjon i løpet av 2024, og Myking sier at i starten er det snakk om en larveproduksjon på rundt 800 tonn, som de senere planlegger å skalere opp til rundt 3000 tonn.

- Vi jobber nå med å få på plass lokaler og er i samtaler med ulike aktører i Balsfjord, sier gründeren. 

- Stort potensial

Myking forteller at bedriften startet rett og slett med at de undersøkte problemet med ikke-bærekraftige råvarer, og gjorde en innsiktsstudie om dette.

- I løpet av en måned med å undersøke dette var våre funn at insekter hadde stort potensial for å bidra til å dekke fremtidens fôrbehov. Derfra skjønte vi at vi måtte starte produksjon for å få erfaring. 

Etter et halvt år med å sjonglere testproduksjon, universitetsmaster og jobb startet de selskapet Arctic Protein Industries AS for å satse fullt ut på ideen og sette opp en insektfabrikk. Nå går de fire ansatte i bedriften under navnet insektbønder, og trives med det. 

Gründernes engasjement for en mer bærekraftig fôrindustri er essensen bak bedriften, der de ønsker å være med på å redusere laksenæringens klimagassutslipp og fotavtrykk i stor skala. 

- Teamet er en veldig diversifisert gjeng, alle med ulik bakgrunn, men en felles glød for å skape bærekraftig protein til oppdrettsnæringen, forteller Myking.

Fra larve til råvare

Larvene selskapet produserer kan spise et veldig bredt spekter av organisk materiale, inkludert diverse typer avfall fra matproduksjon som ellers ikke kan brukes til noe. 

- Dette kan vi kverne ned og porsjonere i små kasser hvor larvene får spise i fred til de er store nok til å høstes. Denne prosessen tar omtrent to uker, hvor larvene vokser nesten 2000 ganger sin egen størrelse. Selve melet får vi ut etter at disse larvene er høstet, tørket og kvernet, opplyser Myking.

Arctic Protein har også planer om å produsere to biprodukt av larvene. 

- Vi sitter igjen med tre produkter i produksjonen: derav proteinmel, olje og organisk gjødsel. Proteinmelet og oljen skilles ut fra larvene, mens den organiske gjødselen, også kalt «frass», kommer fra det som er igjen i kassene etter at larvene har spist seg ferdig. 

Larvene inneholder også store mengder kitin, som er et verdifullt råstoff i kosmetikk markeder, som gründerne også ønsker å skille ut på sikt.

Høye volumkrav

Myking sier de opplever at næringen har ønsket dem velkommen med åpne armer.

- Både proteinprisene og prisene på frakt har steget voldsomt de siste årene, og vi opplever at næringen ser behovet av kortreiste, bærekraftige og ikke minst sunne råvarer til fisken, sier Myking. 

Han legger til at interessen for produktene deres definitivt er der, men at det er høye krav til volum. 

- Dette er aktører som har bygget denne industrien i flere tiår. Da er det helt naturlig at de har noen krav vi må møte på volum, og det skal vi klare, påpeker han.

- Tatt imot med åpner armer

Fasilitetene selskapet har nå er hovedsakelig brukt til forskning og testing, blant annet sammen med SINTEF. 

- Her har vi en makskapasitet på noen tonn i året, men det nye anlegget vi har i Balsfjord vil være rettet mot oppskalert kommersialisering. Så snart vi får opp det første anlegget sikter vi mot å produsere opp mot flere tusen tonn insekter i året. 

At gründerne og selskapet endte opp nettopp i Balsfjord var ikke tilfeldig. 

- Grunnen til at vi velger Balsfjord skyldes først og fremst tilgang på avfall og at det er gode næringsforhold for å sette opp en kommersiell fabrikk. Vi ser at det er mye rom for å etablere nye industrier i nord og at søringer som ønsker å skape arbeidsplasser blir tatt imot med både åpne armer og dører, sier Myking. 

Gründerne påpeker de har en følelse av at de bygger bedriften sammen med næringslivet og lokalsamfunnet, noe som de mener kan være en avgjørende faktor for suksess.

Vil ekspandere

Eldar Sandanger, som er CTO i Arctic Protein med ansvar for teknisk drift, utbygging og planlegging forteller at deres primære mål for det kommende året er å fullføre etableringen av deres første store produksjonsanlegg i Balsfjord.

- Dette steget er avgjørende for å kunne standardisere produksjonsprosessen, noe som vil sette oss i en posisjon hvor vi kan møte etterspørselen med høykvalitets proteinmel på en effektiv og bærekraftig måte. Ved å standardisere prosessen, sikter vi mot å minimere variabiliteten i produksjonen, optimalisere kostnadene og maksimere utbyttet av hvert produksjonsløp.

Fabrikken i Balsfjord er en kommersiell pilot som de selskapet vil bruke til å hente videre erfaringer og optimalisere produksjonen for å kunne skalere til andre steder i Norge.

- På sikt ønsker vi en desentralisert produksjon med mellomstore fabrikker som det vi setter opp nå, men hvor vi produserer der hvor det er tilgjengelige avfallskilder, forklarer han. 

Når det første anlegget er operativt og prosessene er finjustert, er selskapets neste mål å ekspandere. 

- Dette innebærer å duplisere suksessformelen ved å etablere flere produksjonsanlegg i andre regioner med tilgang på uutnyttede organiske restråstoffer. Ved å gjøre dette, kan vi ikke bare skalere opp produksjonen vår, men også bidra til å løse problemet med organisk avfall ved å omdanne det til verdifulle produkter, forteller Sandanger.