Gadus Group har flere nye lokaliteter inne til vurdering, og selskapet ser etter steder der de belaster miljøet minst mulig. Foto: Gadus Group
Gadus Group har flere nye lokaliteter inne til vurdering, og selskapet ser etter steder der de belaster miljøet minst mulig. Foto: Gadus Group

Torskeoppdrett med full miljøovervåking

Gadus Group har installert en betydelig mengde sensorer for å kunne overvåke miljøstatus i hele vannsøylen både i og utenfor merdene på sine lokaliteter.

Publisert

De omfattende målingene skal sikre velferd, helse, tilvekst og fôrfaktor på fisken samt sørge for at man ikke overbelaster lokaliteten og drifter på naturens premisser.

Tredje bølge av torskeoppdrett ser ut til å kunne bli en suksess. Torskeaktørene melder om god biologi, god produksjon og gode resultater. Sykdom, rømming og tidlig kjønnsmodning er ifølge aktørene under kontroll, og det knytter seg høye forventninger til oppdrett av arten. 

En aktør som er godt i gang med torsk er Gadus Group, som i dag driver klekkeri, yngel-, settefisk og sjøanlegg – samt at de nå også bygger et anlegg for slakting og bearbeiding av torsk frem til ferdig filet og foredlet restråstoff.

Gadus har for tiden tre utsett med torsk i merdene og er inne i en viktig fase av driften. For å sikre miljøet i merdene går selskapet svært grundig til verks. 

- Eksisterende lokaliteter og fremdrift i tildelingen av nye lokaliteter er nå flaskehalsen for oss. Vi må sikre at alle våre sjøanlegg drives optimalt, både fiskehelse og velferd, tilvekst og fôrpresisjon og at vi driver innenfor lokalitetens miljømessige tåleevne, sier Ola Kvalheim, konsernsjef i Gadus Group.

Ola Kvalheim, konsernsjef i Gadus Group. Å få godkjent en lokalitet sier Kvalheim krever omfattende dokumentasjon, målinger og undersøkelser. Foto: Gadus Group.
Ola Kvalheim, konsernsjef i Gadus Group. Å få godkjent en lokalitet sier Kvalheim krever omfattende dokumentasjon, målinger og undersøkelser. Foto: Gadus Group.

Å få godkjent en lokalitet sier Kvalheim krever omfattende dokumentasjon, målinger og undersøkelser.

- Et omfattende måleprogram er hensiktsmessig for å bli grundig kjent med lokalitetene og samtidig innhente mest mulig relevant data for både beslutningsstøtte i sanntid, men kanskje mest for å sikre at man har data for diagnose og analyse av produksjon og biologi, påpeker han.

Ikke overbelaste lokaliteten

Utenfor merdene ligger det derfor batteridrevne flytebøyer med sensorer som prikker inn turbiditet, salinitet, oksygen, temperatur samt retning og styrke på strøm i sjøen på ulike dyp i hele vannsøylen. Innvendig i merdene måles oksygen og temperatur tilsvarende. Målinger sendes til skyen og følges på digitale flater. På Gadus sitt første sjøanlegg med 5 merder har man til sammen mer enn tyve målepunkter, som til enhver tid melder inn miljøstatus i merdene og i sjøen.

- Etterhvert som vi blir bedre kjent med lokaliteten kan vi flytte på de og finne rett sted for å ta pulsen på miljøforholdene, forteller Kvalheim.

I år vil Gadus slakte rundt 700 tonn torsk ved prosesseringsanlegget på Raudeberg som nå bygges sammen med Babord Group. Her skal det leveres filétprodukter til butikkjeder og restauranter i Europa og Nord-Amerika samt foredlet restråstoff av de aller fleste bestanddeler av fisken til menneskeføde.  

- Alt handler om å ikke overbelaste lokaliteten. Vi har flere nye lokaliteter inne til vurdering, og vi ser naturligvis etter steder der vi belaster miljøet minst mulig, slik oppnår vi også de beste vekstforholdene og merdmiljø for fisken. Miljø, fiskevelferd, biologi, produksjon og resultater henger sammen. Vi er avhengige av topp kvalitet på merdmiljøet for at fisken skal prestere bra og triver, det oppnås gjennom at lokaliteten og miljøet rundt ikke negativt påvirkes av driften, sier Kvalheim.   

Dokumentere fiskevelferd

En viktig side ved å ha dokumentasjon minutt for minutt forteller han er å kunne dokumentere driften og at fisken alltid har det bra, noe som også i økende grad etterspørres av sluttkundene. 

- Markedet etterspør bærekraft og sporbarhet. Denne dokumentasjonen er helt overlegen og kan også brukes i vår kommunikasjon utad. Det er også en mulighet på sikt å åpne målingene for allmennheten og næringen for øvrig. Sammen med andre anlegg bygges et nettverk som vil kunne varsle f.eks. algeoppblomstringer, og sammen beskytte fisken mot ytre faktorer, sier Kvalheim. 

Å sy sammen opplegget for overvåkning er gjort i nært samarbeid med leverandøren av systemet, Bio Marine. 

- Behovet for oksygen hos torsk fordobles som kjent når temperaturen øker fra 5 til 10 ˚C. Kontinuerlig måling og kontroll med oksygennivået på ulike dyp i torskemerder gjennom produksjonssyklusen er derfor viktig, spesielt ved høy vanntemperatur gjennom sommer og høst, forteller Nils Hovden ved Bio Marine, som forøvrig også har levert lys til sjøanlegget.