Rømt oppdrettslaks sammen med villaks i norsk elv. Foto: Rune Muladal.

NINA: Jo mer oppdrett, desto større innblanding av oppdrettsgener i villaksen

Modellering av data fra nær en halv million laks levner ifølge NINA liten tvil: Jo mer lakseoppdrett i et område, desto mer genetisk påvirket er villaksen.

Publisert Sist oppdatert

Forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Rådgivende biologer, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, NORCE, Universitetet i Bergen, LUKE (Finland), Ferskvannsbiologen, Naturtjenester i Nord og Miljødirektoratet, har nylig publisert artikkelen “Natural and anthropogenic drivers of escaped farmed salmon occurrence and introgression into wild Norwegian Atlantic salmon populations” i det vitenskapelige tidsskriftet ICES Journal of Marine Sciences.

Der har forskerne forsøkt å finne ut hvorfor noen villaksbestander har liten grad av innkryssing, og andre stor.

Nær en halv million skjell fra laks fanget i elv har blitt undersøkt for om fisken er en villaks (klekket i naturen) eller en rømt oppdrettslaks. Mer enn 50 000 villaks har blitt undersøkt for i hvilken grad de har innkryssing av oppdrettsgener etter gyting av rømt oppdrettslaks i naturen. 

- Ved å kombinere disse to datasettene har vi modellert hvordan ulike faktorer i elv og hav påvirker graden av innkryssing, forklarer Ola Diserud, seniorforsker i NINA.

Mye lakseoppdrett gir mye innkryssing av oppdrettslaks i villaksen

Resultatene viser ifølge forskerne at intensivt lakseoppdrett gir mye innkryssing i de nærliggende elvene.

- Det er ikke overraskende at det er oppdrettsintensiteten som er den viktigste faktoren, men resultatene bekrefter det vi tidligere har sett i mindre skala, sier Diserud. 

Diserud understreker at de her har sett på alle elvene samlet, for å få det store bildet. For enkelte vassdrag kan spesielle lokale forhold være viktige for hvor vellykket gytingen til den rømte oppdrettslaksen blir.

- Vandringshindre kan begrense oppvandringen til rømt oppdrettslaks, noe som vil ha betydning for enkeltvassdrag. Men i det store bildet ser vi at denne faktoren ikke har så stor betydning.

Innkryssing vil fortsatt skje så lenge oppdrettslaks rømmer

Resultatene fra modelleringen viser at så lenge oppdrettslaks kan rømme fra oppdrettsanlegg og formere seg i det fri, vil villaksbestandene fortsatt være utsatt for innkryssing av oppdrettsgener.

- Større oppdrettsfrie områder kan senke hastigheten på innkryssingen ved å øke avstanden mellom oppdrettsanlegg og villaksbestandene, men det vil ikke stoppe det, sier Diserud.