Gode bakterier forebygger sår
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Ragnhild Hanche-Olsen, Senior Technical Manager (ragnhild.hancheolsen@previwo.com)
Anne Bakke Fylling, Technical Manager (anne.bakke.fylling@previwo.com)
Gode bakterier er en viktig nøkkelspiller for god helse hos alle arter, inkludert fisk. Både ferskvanns- og marine fiskearter lever tettere på et større antall mikrober enn hva mennesker og dyr på land gjør (1.). Et godt samspill mellom mikrober og fisk er essensielt for riktig utvikling av immunsystemet og beskyttelse mot sykdom.
Forklaringer:
Mikroorganismer: Samlebetegnelse som blant annet brukes om virus, bakterier og sopp.Mikrobiom: Samling av alle mikroorganismer som lever på eller i dyr, mennesker, planter eller sopp.
Kunnskapen om gode bakteriers rolle for å sikre god helse får stadig mer oppmerksomhet. De fleste bakterier er ikke farlige, men kan derimot bli en viktig del av vertens forsvarsmekanismer. Fra landdyr er vi godt kjent med viktigheten av gode bakterier, og at de bidrar til riktig fordøyelse av næringsstoffer, trening av immunsystemet og en aktiv bidragsyter til reparasjon av vevsskader (4).
Fra naturens side lever fisken naturlig tett på et stort antall mikrober, mens ved industrielt oppdrett vil fiskens tilgang til de gode bakteriene endres. Strategisk bruk av gode bakterier i tidlig livsfase hos oppdrettsfisk kan bidra til å forbedre oppdrettslaksens mikrobiom, dens mikrobielle verktøykasse, og dermed styrke fiskens helse livet ut.
Forebyggende fiskehelse burde få et større fokus innen oppdrett. Produksjonskostnadene har økt enormt de siste årene, og kostnader knyttet direkte til biologiske utfordringer er den største bidragsyteren (2). Samtidig er oppdrettslaksens helse- og velferd er på et uakseptabelt lavt nivå (3). I lakseoppdrett er det smolten som legger grunnlaget, og begrensninger, for hvordan fisken klarer seg i sjøfasen. Det er derfor et klart behov for å se nærmere på robustheten til smolten, og fravær av sykdomsfremkallende mikrober, smoltifiseringsstatus og størrelse gir ofte ikke et godt nok bilde av hvor hardfør smolten er. Det er behov for å se på fiskens oppvekstsvilkår der også dens mikrobiologiske sammensetning får sin plass.
De siste årene har en sett en økning i bakterielle sårutbrudd (3). Sårproblematikk er ofte sammensatt av ulike bakteriestammer som kan dominere i ulike faser av sårinfeksjonen. Dette gjør at vaksinasjon alene ikke vil kunne gi fullgod beskyttelse mot bakterielle sår da det er både praktiske og økonomiske grunner til at man ikke kan vaksinere mot alt. Det er da nødvendig å se på andre måter man kan redusere risiko for sår. Forsterkning med gode bakterier er et viktig supplement til bruk av vaksiner samt andre tilpasninger av produksjon og operasjonelle tiltak som bedrer fiskevelferden. For å få en produksjon med minimal biologisk risiko, så hjelper det ikke å kun gjøre noen få ting rett. Det er summen av strategisk bruk av flere forebyggende tiltak som gir eksepsjonelle resultater. En god start er grunnlaget for det endelige resultatet, og de gode bakteriene er der en viktig brikke.
Stembiont TM består av helseforsterkende, levende bakterier (gode Allivibrio-bakterier) som brukes i dypp med opptak over hud. Produktet er det første mikrobielle produktet i sitt slag tiltenkt oppdrettsfisk. Stembiont TM er basert på mer enn 10 års forskning, og feltdokumentasjonen fra mer enn 12 millioner laks med Stembiont TM er konsistent med resultater fra kontrollerte laboratorieforsøk. Feltdokumentasjonen er basert på produksjonsdata, sårdødelighet, samt prøveuttak og kamerabaserte registreringer av sår. Bruk av kameradata til deteksjon av sår gir et tydelig bilde av sårutvikling og -heling gjennom hele utbruddet, i tillegg vil supplering med manuelle prøveuttak gi en bedre detaljoversikt over alvorlighetsgraden. Ved prøveuttak registreres antall sår per fisk og gradering av såret fra 1-3 der 1 er små sår uten eller med kun antydning til eksponering av muskel, 2 er moderate sår med klart eksponert muskel med mulighet for heling, og 3 er store dype sår som med stor sannsynlighet ikke vil heles.
Feltdata viser 30-40% redusert sårforekomst med både førstegenerasjon Stembiont TM (Fig.1) og andregenerasjon, Stembiont TM Vital (Fig.3). Det er dokumentert signifikant reduksjon i andel sårfisk i både mer akutte utbrudd med høy prevalens (>50%) samt i mer moderate sårutbrudd (<50%), både i sørligere produksjonsområder samt i nord (Fig. 1-3). Manuelle prøveuttak viste klar reduksjon av både andel sårfisk, men også signifikant færre fisk med moderate og alvorlige sår (Fig. 2). Redusert sårforekomst og alvorlighetsgrad gav også 30-49% lavere sårdødelighet.
Sårdødelighet viser kun toppen av isfjellet. Andelen sårfisk er som regel en god del høyere enn registrert dødelighet og er et betydelig velferdsproblem som også fører til nedklassing.
Alvorlighetsgraden av sår varierer også med tanke på antall sår, størrelse og dybde på sår og varighet av sårutbrudd. Disse parameterne spiller også en viktig rolle for det endelige produksjonsresultatet, og antall laks av superior kvalitet ved slakt. Resultater med Stembiont TM viser at både andelen sårfisk og alvorlighetsgraden av sårinfeksjonen reduseres. En reduksjon i alvorlighetsgrad av sår (Figur 2) øker også sjansen for mer sårheling, hvilket betyr mer energi til blant annet tilvekst. Stembiont TM er et forebyggende tiltak som gir lavere biologisk risiko, og bedre velferdsvilkår for oppdrettsfisken.
1. Mayol, E., Arrieta, J. M., Jiménez, M. A., Martínez-Asensio, A., Garcias-Bonet, N., Dachs, J., González-Gaya, B., Royer, S.-J., Benítez-Barrios, V. M., & Fraile-Nuez, E. (2017). Long-range transport of airborne microbes over the global tropical and subtropical ocean. Nature Communications, 8(1), 201.
2. Bård Misund. (2022). Kostnadsutvikling i oppdrett av laks og ørret: Hva koster biologisk risiko? https://hdl.handle.net/11250/3034859
3. Sommerset, I., Wiik-Nielsen, J., Silva de Oliveira, V. H., Moldal, T., Bornø, G., Haukaas, A., & Brun, E. (2023). Fiskehelserapporten 2022. www.vetinst.no:fiskehelserapporten/Fiskehelserapporten 2022
4. Lukic, J., Chen, V., Strahinic, I., Begovic, J., Lev‐Tov, H., Davis, S. C., Tomic‐Canic, M., & Pastar, I. (2017). Probiotics or pro‐healers: the role of beneficial bacteria in tissue repair. Wound Repair and Regeneration, 25(6), 912–922.