Elveeiere fra hele Norge er samlet i Førde/Naustdal i forbindelse med Landsmøtet i Norske Lakseelver. Planene om å fylle Førdefjorden med et 150 meter høyt slamlag over tre kvadratkilometer, bekymrer elveeierne som frykter for villaksen i elven i den nasjonale laksefjorden. Foto: Dagrun Reiakvam

Ingen gruvedumping i norske fjorder

De planlagte fjorddeponiene av gruveavfall strider mot føre-var-prinsippet i naturforvaltningen og må stoppes.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

I forbindelse med landsmøtet i Førde 23-25/4 har Norske Lakseelver vedtatt tre resolusjoner om henholdsvis dumping av gruveavfall i fjorder, driften av kraftverk med utløp til elver og oppdrettsindustrien, melder de i en pressemelding. 

Norske Lakseelver, som organiserer elveeiere i et 90-talls lakseelver, avholder årsmøte i Førde. Elveeiere fra hele landet er samlet ved bredden av  den nasjonale laksefjorden, Førdefjorden. Her renner de kjente lakseelvene Jølstra og Nausta.

Årsmøtet i Norske Lakseelver mener at den vedtatte planen om dumping av gruveavfall fra Engebøfjellet i Førdefjorden, ikke er forsvarlig og må stoppes.  Stoppes må også de tilsvarende planene om dumping av avfall fra kobbergruver i Repparfjorden.

Norge er nå ett av bare fem land som fortsatt tillater fjorddeponier. De andre er Indonesia, Tyrkia, Papua New Guinea og Chile. I tillegg er Norge det eneste landet i verden som slipper ut gruveavfall på grunnere vann enn 200 meter. 

Gjenvalgt styreleder i Norske Lakseelver er Ragnhild Brennslett. Foto: Hans Kristian Krogh-Hansen.

Stort deponi

Deponiet i Førdefjorden vil dekke et tre kvadratkilometer stort område på bunnen av fjorden og her vil det om 50 år ligge et 150 meter tykt lag med gruveslam på bunnen.

- Erfaringen fra  Jøssingfjorden skremmer. Selv 30 år etter at fjorden sist ble brukt som deponi for gruvedrift, tyder ferske undersøkelser på at det fortsatt nesten ikke er liv på bunnen, sier styreleder i Norske Lakseelver, Ragnhild Brennslett.

Havforskningsinstituttet har frarådet sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden, som begge er viktige gyteområder for kysttorsk. De mener deponiene vil forstyrre gytingen og føre til tap av bunnlevende organismer og dypvannsfisk i området, samtidig som at partikler fra deponiet vil kunne spre seg utover i fjorden. Forskning har dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til lakseunger på vei ut i havet og tilbakevandringen til elva neste sommer.

Må ha intakte system

Norske Lakseelver påpeker at selv om laksen benytter seg av de øvre vannlagene i sin vandring gjennom fjordene, vil bunnforholdene ha betydelig innvirkning på laksens overlevelse. Fjorden er nemlig et livsviktig beiteområde for villaksen, og villaksungene begynner næringssøket med det samme de forlater elvemunningen. De første timene og døgnene i sjøvann er svært avgjørende.

- Forskning har dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til lakseunger på vei ut i havet og tilbakevandringen til elva neste sommer. Intakte økosystem med biologisk produksjon i fjordene er avgjørende for overlevelsen til villaksen i sjøen, fremhever Brennslett.

Årsmøtet i Norske Lakseelver understreker at villaksen møter nok av menneskeskapte utfordringer, hvorav oppdrett og vannkraft er de to største.

- Villaksen trenger ikke flere problemer. En samlet miljøbevegelse, yrkesfiskere og oppdrettsinteresser er enige med oss i denne saken. Rene fjorder er Norges varemerke. Det kan vi ikke sløse bort, avslutter Brennslett.