HI: – Fjorden tåler dagens utslipp, men ikke større økning
Ny helsesjekk viser at Hardangerfjorden tåler dagens utslipp fra fiskeoppdrett, men økt produksjon kan øke risikoen for overgjødsling.
Havforskningsinstituttet har gjennomført en helsesjekk av Hardangerfjorden. Undersøkelsen viser at den ikke er overgjødslet, og dermed tåler dagens utslippsnivå.
Overgjødsling skjer ved at et område tilføres næringssalter, det kan for eksempel være fra landbruk eller fiskeoppdrett. I Hardangerfjorden er fiskeoppdrett en stor bidragsyter, disse utslippene har forskerne nå vurdert nærmere.
– Vi har modellert utslipp fra alle oppdrettsanleggene i Hardangerfjorden. Målet var å se hvordan de påvirker planteplanktonproduksjonen i fjorden, sier seniorforsker Vivian Husa i en sak publisert på Havforskningsinstituttet.
Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Risiko øker betydelig
Det er flere aktører som ønsker å øke produksjonen av laksefisk i Hardangerfjorden, og det ligger inne flere søknader om nye anlegg og utvidelse av eksisterende oppdrettsanlegg.
– Selv om mange av disse er til lukkede anlegg i sjø eller landbaserte anlegg, vil de likevel øke utslippene av løste næringssalter siden dagens teknologi i liten grad kan rense disse utslippene.
Forskerne har simulert hva effekten blir dersom alle søknadene blir godkjent, og anleggene blir satt i drift samtidig.
– Beregninger viser at vi da får en dobling av utslipp i forhold til dagens situasjon. Det vil føre til at risikoen for overgjødsling øker betydelig i deler av Hardangerfjorden.
Under internasjonal grenseverdi
Totalt er det 56 anlegg for oppdrett av laksefisk i Hardangerfjorden. Disse kan totalt ha en stående lokalitetsbiomasse (MTB) på 152 189 tonn laksefisk, men ikke alle anleggene er i drift samtidig, dermed er også den stående biomassen betydelig lavere.
– Beregningene viser at oppdrettsanleggene slipper ut om lag 3500 tonn løst nitrogen og 500 tonn løst fosfor per år, basert på at halvparten av lokalitetskapasiteten er i bruk samtidig, forteller Husa.
I OSPAR-konvensjonen, som er en regional havavtale om bevaring av det marine miljøet i Nordøst-Atlanteren, er overgjødsling definert som 50 prosent økning i planteplanktonproduksjonen.
– Effekten av tilførsel av næringssalter i Hardangerfjorden, er under OSPAR-grensen for overgjødsling.
Dette støttes også av måledata fra Hardangerfjorden.
– Generelt finner vi ikke spor av overgjødsling på de fleste målepunktene i fjorden. Det utelukker likevel ikke at det kan finnes mindre, lokal overgjødsling, sier forskeren.
Lakselus begrenser produksjon
I dag reguleres produksjonsvekst i oppdrett av mengde lakselus på villaks i et område, ofte kalt trafikklyssystemet.
Hvert selskap har en totalbegrensning på tonn fisk i et område (MTB), kalt selskapstillatelser, og en begrensning per lokalitet, kalt lokalitetstillatelse.
– I Vestland fylke innebærer dette at oppdretterne har langt større tillatelse på lokalitetene enn det de kan bruke.
Det er dermed selskapstillatelsene som regionalt begrenser utslippene. Produksjonen i Hardangerfjorden er omtrent halvparten av lokalitetenes kapasitet, på grunn av disse begrensningene.
– Dersom selskapstillatelsene fjernes, og det blir produsert maksimalt tillat mengde fisk på alle anleggene samtidig, vil fiskeproduksjonen bli to- eller tredoblet. Det vil selvfølgelig også påvirke mengden næringssalt som slippes ut.
Forskerne har derfor simulert effekten av økt produksjon.
– Analysene våre viser at utslipp av løste næringssalter i denne størrelsesorden vil øke risikoen for overgjødsling betydelig.
Samtidig er det lite sannsynlig at lokalitetene kan utnyttes maksimalt på grunn av brakklegging og fiskevekst.
Hva med bunnen under anleggene?
Forskerne har også sett på hvordan organiske partikler fra fiskeskitt påvirker bunnen.
Dagens anlegg i Hardangerfjorden slipper ut ca. 50 000 tonn organiske partikler, som påvirker nærliggende bunnsamfunn.
– Mange av anleggene i Hardanger har lagt på samme sted lenge, det bærer bunnen under dem preg av.
Bunnen overvåkes via B- og C-undersøkelser som oppdretterne må gjennomføre. I 2024 hadde 11 av 56 anlegg dårlig tilstand i nærsonen; resten hadde god eller svært god tilstand, og nesten alle hadde god eller svært god tilstand i fjernsonen.
– Vi har brukt en spredningsmodell for å se hvordan organiske partikler fra alle anleggene i Hardangerfjorden sprer seg. I områder der anleggene ligger tett, er det en nesten sammenhengende sone der bunnen er påvirket av utslipp, sier hun.
Hardangerfjorden har mange sårbare naturtyper, som korallsamfunn, noe som gjør det viktig å kartlegge bunnen før nye anlegg plasseres.
Klimaendringer kan øke utfordringene
Klimamodeller viser at Norge får våtere og villere vær, med mer erosjon og næringssaltutslipp fra landbruk og terreng, og dermed høyere risiko for overgjødsling.
– Denne utviklingen kan igjen føre til at vannet blir mørkere slik at lysforholdene for planteplanktonet blir dårligere. På den annen side kan økte temperaturer gi lenger vekstsesong og dermed øke planteplanktonproduksjonen.
Oksygen i bunnvannet påvirkes også: varmere vann holder mindre oksygen. Målinger fra 2017–2025 viser at oksygenforholdene i stor grad styres av kystvann. Sommeren 2025 var det en kraftig vannutskiftning i fjordene på Vestlandet, inkludert Hardangerfjorden.
– Slike utskiftninger vil trolig komme sjeldnere med klimaendringene, og de innerste bassengene er mest sårbare for oksygensvikt, mener Husa.
