Setting av sjøørretruse for overvåkning av lakselus på villfisk. Foto: Rune Nilsen/Havforskningsinstituttet.

Årets overvåkning av lakselus på villfisk er i gang

Overvåkningen kartlegger omfanget av lakselus på villaks, sjøørret og sjørøye, og er nå startet opp i Sør-Norge. Resultatene er et viktig bidrag til Trafikklyssystemet. 

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Det er myndighetenes system for forvaltning av havbruksnæringen, og skal beregne i hvilken grad lakselus påvirker den ville laksesmolten som nå er i startfasen på beitevandringen fra elvene og ut i havet.

- Overvåkingen er også viktig for å kartlegge omfanget av lakselus på både sjøørret og sjørøye, forteller prosjektansvarlig Rune Nilsen i en sak på Havforskningens hjemmesider.

Overvåkingen skal dekke alle 13 produksjonsområdene i Trafikklyssystemet og strekker seg fra Sørlandet til Finnmark, men starter noe senere i nord.

Starter først i Sør-Norge

- Smoltutvandringen starter tidligere i sør enn i nord. Derfor har vi tilpasset oppstarten i de ulike landsdelene til det. Overvåkingen pågår fram til starten av august, sier Nilsen.

Foreløpige resultater fra overvåkingen presenteres i første halvdel av juni.

I løpet av høsten blir alle resultater presentert i en sluttrapport ,som videre blir benyttet i rådgivningen HI gjør i forbindelse med Trafikklyssystemet. 

Bruker flere metoder til datainnsamling

For å få best mulig datagrunnlag, bruker forskerne flere ulike metoder når de overvåker lusa:

  • Tråling etter utvandrende laks (postsmolt) med spesialbygd trål. Gjøres i Bokna-, Hardanger-, Sogne-, Romsdals-, Trondheims- og Altafjorden. I hver fjord tråles det sammenhengende i fire uker med start i uke 18 i sør, og i uke 26 i nord. I tillegg vil det i år også tråles mer utenfor de nevnte hovedområdene for å fange opp laks fra flere bestander. 

Overvåkning av lakselus på vill laksefisk (NALO)

  • Overvåkningen består av to deler: varsling av lus ved å bruke modeller som beregner lusepress på villaks og sjøørret, og feltarbeid
  • Ute i felt fanges laks og ørret ved hjelp av garn og ruse 
  • Antall lus telles på hver fisk 
  • Resultatene fra feltarbeidet sjekkes mot modellen, for å finne ut om "kartet stemmer med terrenget" 
  • Lakseruse blir i år for første gang testet som et supplement til tråling i tre områder langs kysten. I første omgang på lokaliteter på Vestlandet. 
  • Ørretruse og ørretgarn brukes på ca. 45 stasjoner langs hele kysten, hver stasjon undersøkes over et tidsrom på 3 uker. På Sørlandet starter første runde i uke 20, i Øst-Finnmark starter den i uke 29. I tillegg blir et utvalg av stasjonene også undersøkt regelmessig gjennom hele året.
  • Vaktbur (liten, lukket merd) fanger opp smittepress i hele fjordsystem. 15-20 vaktbur settes ut i 4 områder. I hvert av disse settes det 30 laksesmolt fra et lokalt settefiskanlegg. Etter to uker teller forskerne hvor mange lus de har fått på seg. Burene settes ut omtrent samtidig som trålingen pågår.
  • Modellen viser tetthet og spredning av lakselus langs hele kysten, og brukes til fortløpende vurdering av smittepress. Resultatene fra modellen brukes til å plukke ut områder som bør undersøkes med andre metoder. Modellen oppdateres ukentlig, og resultatene er tilgjengelig på lakselus.no.

- Ved hjelp av modellen kan vi få oversikt over hvor mye lus det er langs hele kysten hver eneste uke, og ikke bare i de områdene vi fysisk undersøker, forteller Nilsen.

Overvåkningen er spesielt viktig i 2019

I år er første gangen Trafikklyssystemet skal regulere havbruksnæringen i produksjonsområdene.

- Overvåkingen av lakselus på vill laksefisk har vel derfor aldri vært viktigere. Vi har forberedt oss ekstra godt denne gangen, fortsetter Nilsen. – Vi har optimalisert metodikken, og vi har økt innsatsen ytterligere på utvandrende laks for å sikre gode data.

- Den tidlige våren i Sør-Norge kan ha resultert i en tidlig utvandring av laksesmolt. Det er bra i forhold til lus da smittepresset ofte øker utover sommeren, avslutter prosjektlederen.