HI ble tipset om et funn av død krill i Frafjord innerst i Høgsfjorden mandag 19. oktober 2020. Foto: HI/Privat
HI ble tipset om et funn av død krill i Frafjord innerst i Høgsfjorden mandag 19. oktober 2020. Foto: HI/Privat

Er det sammenheng mellom krill-massedød og avlusning? HI har konkludert i ny rapport

I en stor gjennomgang fant forskerne sannsynlig sammenheng i 3 av 79 tilfeller.  – Det kan være mange årsaker til at krill strander. Men i de fleste tilfellene vi har undersøkt her, kan vi ikke knytte strandingene til rapportert avlusing med bademidler, sier havforsker Guldborg Søvik.

Publisert

Siden 2014 har Havforskningsinstituttet samlet inn publikumsobservasjoner av massedød av krill strandet i fjæra. Observasjonene har økt med årene og kommer fra hele kysten bortsett fra Skagerrak- og Finnmarkskysten.

Mange av funnstedene har hatt oppdrettsanlegg i nærheten, og innmeldere har vært bekymret for at det er bademidler mot lakselus som har tatt knekken på forbipasserende krill. Bademidler er kjemikalier som blir tilsatt vannet laksen svømmer i.

Fiskeridirektoratet ba derfor HI undersøke mulige årsaker til massedød-episodene.

Lusemidler var neppe hovedårsaken til krilldød

Som svar på bestillingen har forskerne våre gått gjennom totalt 90 observasjoner av strandede eller døde krepsdyr, mesteparten krill. Resultatene er nå publisert i en omfattende rapport. (Se nettrapport.)

Guldborg Søvik undersøker innsendte, bløte reker. (Arkivfoto: Torhild Dahl / HI)
Guldborg Søvik undersøker innsendte, bløte reker. (Arkivfoto: Torhild Dahl / HI)

- Det kan være mange årsaker til at krill strander. Men i de fleste tilfellene vi har undersøkt her, kan vi ikke knytte strandingene til rapportert avlusing med bademidler, sier havforsker Guldborg Søvik.

Simulerte hvor lusemiddelet tok veien

Det er oppdretterne som rapporterer om avlusing til myndighetene – informasjon som er offentlig tilgjengelig på Barentswatch.com.

I 11 av 79 tilfeller av massestranding av krill var det rapportert badebehandling på oppdrettsanlegg innen 10 kilometers avstand fra funnstedet.

Disse så forskerne nærmere på. HI har nemlig kraftige dataprogrammer som kan simulere hvor havstrømmene tar med seg kjemikaliene mens de tynnes ut.

- Da vi simulerte hvor avlusingsvannet drev, fant vi at det overlappet med funnstedene for strandet krill i tre tilfeller, forteller Søvik.

Hun vil ikke utelukke at lusemidler kan ha spilt en rolle i flere tilfeller, men mener stranding av krill i hovedsak skjer av andre årsaker, menneskeskapte eller naturlige.
Skjedde også i gamle dager

- Det finnes beretninger om strandet krill i hvert fall tilbake til starten av 1900-tallet. Det kan skyldes lysforhold, havstrømmer, pålandsvind eller jagende rovdyr. Hvor mye krill det er i sjøen, påvirker nok også hvor og hvor ofte fenomenet skjer, sier Søvik.

Flest tilfeller på oppdrettstunge Vestlandet

Det er ikke lett å si om fenomenet faktisk skjer oftere nå enn før, eller om folk er mer bevisste på problemstillingen og melder fra om det de ser.

- Uansett var det relativt få rapporterte tilfeller i perioden 2014-2016, mens kjemisk avlusing var på topp. Observasjonene økte kraftig samtidig som bruken av bademidlene minket kraftig, med overgang til andre metoder, sier Søvik.

Gjennomgangen viser samtidig at det har vært flest tilfeller i fjordområdene i Rogaland og Hordaland. Dette er områder med stor oppdrettsaktivitet og mindre vannsirkulasjon.

- Tilfellene her er noe vi ønsker å undersøke nærmere. Vi vet fremdeles for lite til å kunne utelukke en sammenheng mellom oppdrettsaktivitet og massestrandinger av krill.

Bruker ikke data ukritisk

Søvik forteller at det generelt er flere kilder til usikkerhet i «etterforskningene». For eksempel egenrapporteringene av avlusing til Barentswatch.

- Det er anlegg der registrert antall lakselus har falt betydelig fra én uke til den neste uten at det er rapportert om avlusing. Vi har derfor ikke brukt disse opplysningene ukritisk, men sjekket dem mot lusetall og opplysninger om utskrevne legemidler som vi fikk fra Mattilsynet, sier hun.

- Ellers varierer krilldød-observasjonene stort i hvor mye informasjon de inneholder. I noen av tilfellene blir simuleringene våre mindre treffsikre som en følge av at vi vet for lite om forholdene den aktuelle dagen.
Forskerne oppsummerer sine funn i tabellen til høyre.

Hvilke effekter massedød av krill kan ha for bestanden eller økosystemet, vil ikke Søvik spekulere i.

- Vi har ikke vitenskapelige data på hvor mye krill som strander, og vi vet for lite om krillbestandene i fjord- og kyststrøk til å kunne si hvor mye den døde krillen utgjør av totalbestandene, sier hun.

Forskerne oppsummerer sine funn i denne tabellen, som i rapporten heter tabell 7.1.
Forskerne oppsummerer sine funn i denne tabellen, som i rapporten heter tabell 7.1.

Ingen endelige svar om bløte reker

Havforskerne har også undersøkt åtte observasjoner av reker som enten hadde forsvunnet fra rekefelt, var døde da de ble trålt, eller av unormalt dårlig kvalitet. For eksempel fikk HI tilsendt reker fra Lyngen og Altafjorden som var myke i skallet.

Siden rekene lever nært havbunnen, kunne de tenkes å ha spist rester av fôrbaserte lusemidler. Disse angriper hudskjelettet til lakselusa – som er bygget opp av samme stoff som rekeskall.

Kan ikke måle rester av bademidler

Forskerne analyserte derfor prøver av de bløte rekene for rester av fôrmidler, uten å finne det.

Rester av bademidler som kan være dødelige for reker, er mindre enn det er mulig å måle med dagens metoder. Derfor ble ikke rekene analysert for dette.

- For disse myke rekene var det ingen avlusinger eller oppdrettsanlegg nært nok til å være relevante, sier Søvik.

Andre steder rapporterte fiskere om døde reker i trålen, hunnreker som hadde mistet rognen, eller reker som forsvant fra rekefelt. 

Noen av disse tilfellene overlappet i tid og rom med kjemisk avlusing, men forskerne har ikke nok informasjon til å trekke sikre konklusjoner.

Kan ha drept raudåte

Fra tre tilfeller av strandet raudåte og vingesnegl, fant forskerne en mulig sammenheng med kjemisk avlusing i ett tilfelle fra Finnmark:

- Her var det avlusing med bademiddelet deltametrin samtidig som en beboer forteller om store mengder død raudåte i overflata 8,5 kilometer unna. Dersom det var vestavind, vil funnstedet ligge nedstrøms for anlegget, sier Guldborg Søvik.

Referanse

Guldborg Søvik, Padmini Dalpadado, Tone Falkenhaug, Pål Næverlid Sævik, Maria Jenssen, Marita Larsen, Rita Hannisdal, Jon Rønning, Siri Aaserud Olsen, Ole Samuelsen, Ann-Lisbeth Agnalt, Trude Hauge Thangstad, Hanna Ellerine Helle Danielsen, Bjørn Einar Grøsvik, Siren Hatland, Aina Bruvik, Tore Tjensvoll, Felicia Dawn Couillard og Patrick-Andre Korneliussen. "Døde og strandete krepsdyr - Nitti tilfeller rapportert til Havforskningsinstituttet i perioden 2014-2020" Rapport fra Havforskningen (2021).