Foto: Helge Skodvin/ Havforskningsinstituttet
Foto: Helge Skodvin/ Havforskningsinstituttet

- Viktig å vite hva sjømaten inneholder

Gode data på både næringsstoffer og uønskede stoffer i sjømaten er viktig for fremtidige risikovurderinger, samt for å følge med på nye stoffer som kan dukke opp.

Publisert

Nylig publiserte Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) sin nytte- og risikovurdering på fisk i norsk kosthold. Den konkluderer med at fordelene ved å øke inntaket av fisk opp til anbefalingen veier opp for risikoene.

Les ogsåNy nytte- og risikovurdering: Viktige helsegevinster av å spise fisk 

Mye av dataene på innhold av uønskede stoffer og næringsstoffer som ligger til grunn i vurderingen er overvåkningsdata fra HI.

- Vi må vite hva sjømaten inneholder av både næringsstoffer og uønskede stoffer. Dette blir også viktig med hensyn til fremtidige risikovurderinger, sier programleder Livar Frøyland.

Dette skriver Havforskningsinstituttet i en sak på deres sider.

Nye stoffer kan dukke opp

En viktig del av HIs samfunnsoppdrag er å overvåke sjømatens innhold av næringsstoffer og uønskede stoffer, samt forske på effekten disse stoffene har i kroppen vår.

HI analyserer årlig innholdet av uønskede stoffer i oppdrettsfisk på oppdrag for Mattilsynet. Her tas det omtrent 12 000 prøver av oppdrettsfisk hvert år. I tillegg overvåker HI innholdet av uønskede stoffer i villfisk, skjell og skalldyr.

- Vi har mye og gode data, men fortsatt er det store kunnskapshull som må fylles, sier Frøyland.

I tillegg dukker det også opp nye stoffer i sjømaten som må følges med på, og da må man ha gode nok målemetoder. Et eksempel på dette er perfluorerte stoffer (PFAS) som er svært stabile og hoper seg opp i mennesker og miljø over hele verden. For disse stoffene finnes det ennå ikke gode nok metoder i sjømat, men dette jobber forskere ved HI med å utvikle. – Det er viktig å ha dataene på plass slik at regelverket rundt disse stoffene er kunnskapsbasert. Uansett hvor gode vi er på overvåkning og reduksjon av utslipp, vil disse stoffene omsider ende opp i havet, i matkjeden, og i sjømaten vi skal spise, sier Frøyland.

Effekten av å spise sjømat

I VKMs vurdering trekker de frem viktigheten av å se fisk som en helhet, med både næringsstoffer og uønskede stoffer.

Store vitenskapelige kunnskapsoppsummeringer viser at det er sammenheng mellom inntak av sjømat og redusert risiko for plutselig død relatert til hjerte- og karsykdom. Dette blir knyttet mot de marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA.

- Et annet viktig poeng er at fisk og sjømat du spiser, erstatter annen mat som kanskje ikke bidrar til et sunt og variert kosthold. Det er derfor viktig at vi har nok data på næringsstoffene i sjømaten, ikke bare de uønskede stoffene, sier Frøyland.

Studier har også vist at mager sjømat reduserer risikoen for å få diabetes type 2.  

Samtidig inneholder sjømat en del uønskede stoffer. I 2018 senket EFSA grensen på hvor mye dioksiner og dioksinlignende PCB vi tåler å få i oss.

Global matsikkerhet

God kunnskap om den norske sjømaten er også viktig i global sammenheng. Forskere på HI undersøker hvordan mat fra havet kan bidra til matsikkerhet globalt. Matsikkerhet vil blant annet si at det skal være nok trygg og næringsrik mat tilgjengelig for alle til enhver tid.

I 2018 opprettet regjeringen handlingsnettverket Global Action Network – Food from the Oceans and Inland Waters for Food Security and Nutrition, etter forespørsel fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette er et ledd i arbeidet med FNs ernæringstiår. 

Her leder Havforskningsinstituttet sekretariatet til nettverket, og skal bidra med kunnskap på hvordan sjømat fra verdenshavene kan bidra til verdens matproduksjon. Les: Diskuterer sjømat før FN-toppmøte

- Gjennom Nansenprogrammet kartlegger vi hva sjømaten inneholder i global sammenheng. Vi har blant annet dokumentert innholdet i fisk fra flere afrikanske land, sier Frøyland.